Sakset/Fra hofta

De ser litt konfirmantaktige ut:
Statsminister Erna Solberg (H) kommer ut på Slottsplassen sammen med Sylvi Listhaug (FrP) og Terje Søviknes (FrP). Listhaug tar over som olje- og energiminister, og Søviknes blir eldre- og folkehelseminister.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Sylvi Listhaug er tilbake i et tungt departement. Hvordan skal det tolkes? Hvem vinner, hvem taper? Er det Erna som gjerne vil ha en minister som kan være pitbull overfor de mest ihuga miljø- og klimapådriverne? En hun vet kan slå en påle gjennom klimadyret?

Hvordan ser perspektivet ut fra Sylvis ståsted, og ikke minist: for FrP-velgerne. Er dette en vinn-vinn-situasjon, eller vil handlingsrommet være så begrenset at hun ikke får gjort noe?

Kalte Erna på Syvli for å ha en av regjeringens egne til å dempe vindkraftmotstanden? Den har begynt å bli plagsomt høytlytt.

Venstre blåser seg opp på klima og vil overgå MDG. Det stiller Erna overfor umulige valg. Da kan Sylvis kontante replikker være gode å ha.

Er det et taktisk trekk? Trolig. Erna er på miljøvogna, men liker ikke at andre overtar styringen. Med Sylvi ved rattet blir det litt lettere å bruke bremsene.

Hvis velgerne hadde hatt en ærligere presse, ville de knurret for at krona er rekordlav. Det er ingen mening i at NOK ligger på 135 mot DK når Norge har 10.000 milliarder i Oljefondet.

Hva er forklaringen? En vesentlig del er at myndighetene i økende grad vender øret mot en klimabevegelse som vil sette sluttstrek for det norske olje- og gasseventyret. At et land med en handlingsfrihet uten sidestykke frivillig sier at det vil stenge for rikdommen, har knapt skjedd før i historien. Markedene liker ikke idealisme som er jevngodt med å hoppe ut av vinduet. Det er greit med storslått raushet, men å drepe gåsa som legger gulleggene, skremmer markedene. De liker ikke gale mennesker.

Når det kommer til stykket, er det ingen som tror at klimabevegelsen skal klare å demontere det industrielle grunnlaget for velferden. Derfor ble det ikke enighet i Madrid.

Men Ola Elvestuen fortsetter å snakke som om målet ligger fast. Dét er det tegn som tyder på at det ikke gjør. Det blir for kostbart.

Kanskje Erna har tatt noen slike signaler fra Tyskland? Kanskje hun har fått med seg at å sende norsk kraft til Tyskland, enten det er fra fosser eller fra rasert norsk natur, er svært lite populært.

I motsatt fall: Hvis Erna har satt Sylvi på en uriaspost – den som skal forsvare at natur raseres for å bygge vindmøller –, har hun ødelagt Sylvis mulighet til å overta etter Siv. Selv ikke Sylvi kan bære frem vindmøller som produserer kraft for Tyskland.

I en radio-enquete ville ikke folk en gang spise ribbe når de hørte at den kom fra Tyskland.