Nytt

Aktivister, en av dem med Trump-maske, demonstrerer mot atomvåpen ikke langt fra Brandenburger Tor i Berlin den 18. november 2017. Foto: Michael Sohn / AP / Scanpix.

En spørreundersøkelse som er blitt gjennomført for Körber-stiftelsen, en politisk tenketank i Tyskland, viser at 66 prosent av de spurte ønsker et nærmere forhold til Russland og 60 prosent til Kina.

De tilsvarende andelene for Storbritannia og USA er henholdsvis 51 og 50 prosent, opplyser The Times’ Berlin-korrespondent Oliver Moody.

Målingen foreligger få dager før toppmøte i NATO, der atmosfæren allerede er preget av medlemslandenes nøling overfor USAs krav om å bruke mer penger på forsvaret.

Disse tingene sier ikke nødvendigvis så mye om den folkelige oppslutningen om det transatlantiske militære samarbeidet, men det gjør måleresultater som dette. Tyskere er usikre på om USA ville komme Tyskland til unnsetning i en krisesituasjon, men nå ser de heller ikke ut til å ønske USAs beskyttelse:

The withering of the bond between the two countries was underlined yesterday by a survey that suggested only 22 per cent of Germans wished to remain protected by American nuclear weapons, while 40 per cent would prefer to be shielded by the atomic arsenals of Britain and France.

Også Frankrike ønsker større tilnærming til Russland:

President Macron of France, who recently described Nato as “brain-dead”, is pushing for a rapprochement with Russia and a stronger independent European military.

Det siste synes vanskelig, all den tid de færreste europeiske land har avskrekkende militær slagkraft, og det ene av dem er på vei ut av EU.

Amerikanerne formaner NATO-landene til å holde fast ved alliansen:

General Philip Breedlove, a former commander of US forces in Europe, urged America’s allies not to risk allowing Russia and China to weaken the alliance further. Solidarity, he said, was not “a gift” but “something that we have to fight for every day”.

 

Forhåndsbestill Samuel P. Huntingtons «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» til 149 kroner her!