Salma Ahmed. Privat foto.
– Om Ahmed, bosatt i Norge i 2019, ser på det som rimelig å være sint på grunn av noe en belgisk konge gjorde i Kongo for 100 år siden, så er det bare å skrinlegge ethvert håp om noe som kan ligne fredelig sameksistens her i verden, konstaterer Espen Goffeng i et svar til Salma Ahmed.
I det Document tidligere har omtalt som et forurettet og belærende innlegg i VG proklamerte Salma Ahmed at hun var sint og lei av rasismen i Norge, en rasisme hun mente kun gikk utover de som er mørke i huden: – Derfor er jeg lei.
Nå får hun også svar fra skribent Espen Goffeng
Han innleder med å slå fast at det ikke er tvil om at historieforståelse former vårt syn på både samtid og fremtid, og at det derfor er viktig når forståelsen blir skjev og historie blir feil fremstilt.
Ahmed viser til at «vi» – altså folk som er mørke i huden – har blitt slavegjort:
Og det stemmer jo. Det har de fleste blitt. Slavedrift har aldri vært spesifikt afrikansk. Det har vært verdensomspennende. En global institusjon.
Ahmed sier så at det er mye folk ikke vet. Men det virker ikke som om hun selv vet så mye om dette, hvilket gjør sinnet hennes litt malplassert. Det var jo tross alt afrikanere som brakte afrikanere ut til de europeiske skipene som seilte opp og ned kysten. Og som blant annet solgte afrikanske slaver til andre afrikanere. Når Henry Stanley som første europeer krysset det afrikanske kontinentet sammen med sin arabiske slavehandler og fant store deler av det tomt, så var det altså afrikanere som hadde tømt det.
Goffeng påpeker at det første landet som forbød slaveriet permanent var England, i 1834. Det siste landet i verden som gjorde det, var afrikanske Mauretania – i 1980.
I Nord-Afrika holdt man europeiske slaver mye lenger enn den transatlantiske slavehandelen pågikk. For noen år siden anslo Røde Kors at summen av slaver på det afrikanske kontinentet akkurat da, oversteg tallet på dem som ble ført over Atlanterhavet gjennom 300 år.
Nylig avslørte BBC News Arabic et betydelig slavemarked i Kuwait. Ifølge kanadiske CBC lever det 40 millioner slaver i verden i dag, blant annet i Syria, India, Nordkorea og Midtøsten. Afrika er episenteret for vår tids slaveri, ifølge Global Slavery index.
Goffeng kommenterer tørt:
Man skulle jo tro at alt dette var mer nærliggende å være sint for enn noe som skjedde for 200 år siden.
Ahmed hevder i sitt innlegg at knapt noen har hørt om kong Leopold, den særdeles brutale belgiske kongen som en gang regjerte Kongo. Fordi «dessverre når ikke denne historien fagbøkene våre engang». Goffeng synes dette er en «merkelig påstand», og lurer på hva som har skjedd med pensumlistene på lærerutdanningen (Ahmed er lærerutdannet).
Goffeng ramser opp afrikanske borgerkriger, brutale diktatorer som Idi Amin, Muammar Gaddafi, Jean-Bédel Bokassa, Mobutu Sese Seko og Omar al-Bashir, som har drept millioner, samt folkemordene i Rwanda, Nigeria og Sudan. – Er Ahmed også personlig sint på alt dette? spør Goffeng.
Så kan vi jo si at alt dette var europeeres feil. Om man vrir intellektet sitt i kringleform, så klarer man det. Men da må man samtidig fremstille afrikanere som ansvarsløse barn uten egen vilje og evne til å utføre noe som helst, og det tror jeg ingen av oss er villige til å gjøre.
Espen Goffeng lover å forsøke så godt han kan «å ikke være sint i 100 år hverken på «mine» svenske eller danske koloniherrer, eller på tyske okkupanter og alle deres allierte. Eller – for den saks skyld – på fordums slavedrivere i Nord-Afrika.»
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.
Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!
