Sakset/Fra hofta

Finnmark 19741015. På 30-årsdagen for befrielsen av de 2-3000 mennesker som satt innesperret i gruvegangene i Kirkenes den 25. oktober 1944, vil det flere steder i landet bli Norgespremiere på den norsk-russiske filmen «Under en steinhimmel». Filmen skildrer de historiske begivenheter under den annen verdenskrig, da okkupasjonsmakten bestete at befolkningen i vår nordligste landsdel skulle evakueres. En rekke nordmenn ble igjen i fjellene, og noen flyttet også inn i gruvegangene på Bjørnevatn. Et helt samfunn ble bygget opp der inne. Som ledd i ødeleggelsesarbeidet ble det bestemt at gruvegangene skulle sprenges, og det var stor fare for at mange menneskeliv ville gå tapt. Heldigvis var russiske tropper landsatt, og en avdeling kom til unnsetning og avverget katastrofen i siste øyeblikk. Det er dette kappløpet som denne filmen skildrer. Opptakene er for en stor del gjort på autentisk, historisk grunn, og en rekke norske skuespillere er med. Filmen er et ledd i kulturavtalen mellom Norge og Sovjetunionen, etter et manuskript av Sigbjørn Holmebakk og den russiske forfatteren Nagibin. Bildet viser en evakueringsscene fra filmen
Foto: NTB scanpix / korr.

I dag er det 75 år siden Den røde hær frigjorde Sør-Varanger fra tysk okkupasjon. Det ble innledningen til frigjøringen av Øst-Finnmark og året etter hele Norge.

Når jubileet i dag markeres i Kirkenes med kong Harald og statsminister Erna Solberg i spissen for en rekke innbudte gjester, er det skandaløst at Russlands president Vladimir Putin ikke er bedt. Utenriksminister Sergej Lavrov deltar som representanter for befrierne, men det blir ikke det samme. Når det norske statsoverhodet er innbudt, burde det russiske også vært det. Det samme gjelder forbundskansler Angela Merkel som representant for okkupantlandet Tyskland – alle verdenskrigers mor.

Den norske regjerings avslag på henstillingene om å invitere Russlands president, skal være en reaksjon på at russerne i 2014 innlemmet Krimhalvøya i Russland. Fordi vestlige land reagerte med politiske og økonomiske sanksjoner, ble det skapt et kaldere klima etter mer enn 20 års avspenning. Hvis noen tror at Russland gir Krim tilbake til Ukraina, må de tro om igjen. Krim vil forbli russisk, også fordi folkeflertallet er det.

Norge og Russland har ikke noe uoppgjort forhold seg imellom. Det er i vårt lands interesse å ha et ordnet og velfungerende naboforhold. Det kommer ikke noe ut av en lukket hånd. Norge burde se som en oppgave å medvirke til ny tillit mellom de vestlige landene og Russland. Da må prestisje og fordommer vike av hensyn til sunnere formål.

Vi er derimot glad for at norske partisaner nå er invitert til offisiell markering. De vil bli hyllet for sin frigjøringsinnsats. Det ble de ikke tidligere. I alt for mange etterkrigsår ble partisanene oversett, tilsidesatt og kollektivt mistenkt for å ha unasjonale holdninger. Det tjener kong Olav og senere kong Harald til ære at de ga partisanene oppreisning, noe skiftende regjeringer burde ha gjort mange tiår tidligere. I stedet led partisanene overlast.

Partisaner er fellesnavn for de mange fra Øst-Finnmark som under krigen rømte til Sovjetunionen og kom tilbake som sabotører og etterretningsfolk. De bidro vesentlig til frigjøringen og ga sovjeterne verdifull informasjon, slik at over 80 tyske skip ble senket utenfor finnmarkskysten. Mange partisaner satte livet til i krigen mot Wehrmacht. Det er ennå gjenlevende partisaner, som Regjeringen kunne ha hedret med militære dekorasjoner, men det har dagens regjering avslått – akkurat som sine forgjengere. Denne fortsatte uretten kaster skygger over frigjøringsjubileet. 

Dette er ikke uten sammenheng med at Norge er sentralstyrt og Finnmark er langt borte. Norsk krigshistorie er historien om symbolske aksjoner i Oslo-området, som oftest uten militær betydning. Det var i nord at Norge var i krig, men det skulle en ikke tro om en leser historiebøkene.

Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms med deportasjon av over 50 000 mennesker, er ofret noen linjer i bindsterke verk om landets historie mens spredte hendelser i Oslo-området under okkupasjonen er blåst opp til uhistoriske dimensjoner. En bør helst være fra Oslo for å få medalje.

Bildet av de tusener som etter russernes befrielse strømmet ut av gruvetunnelene, jublende og med det norske flagget i front, står som et sterkt symbol på landets frigjøring. Norske partisaner og sovjetiske soldater ble tatt i mot med glede og begeistring. At de to allierte lands veier skiltes etter krigen, må ikke få stå i veien for å anerkjenne Sovjets helt avgjørende innsats i frigjøringen av så vel Øst-Finnmark som Europa fra tysk nazisme.

Historikerne regner med at minst 2 000 sovjetiske soldater og offiserer mistet livet under de militære operasjonene som startet øst på Kolahalvøya og drev tyskerne vestover til vest for Tana. Det er flere en tallet på norske soldater som falt under hele krigen.

Det hadde vært naturlig at dette ble anerkjent, påminnet og markert ved at dagens statsoverhode for det befriende folket var blitt invitert til jubileet.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Kjøp Holocaust-bokpakken fra Document Forlag her!