Kultur


Ariadna Rokossovskaja (f.1980) er journalist, og arbeider siden 2002 i Rossiskaja Gazeta. Foruten russisk behersker hun polsk, tysk og engelsk.

 

Jeg har fått vite at en russisk bekjent av meg har kontakt med Ariadna Rokossovskaja, oldebarnet til Konstantin Rokossovskij, den eneste general i verden som ble feltmarskalk i to land samtidig. Han var muligens nr. 2 etter Georgij Konstantinovitsj Zjukov (1896-1974). Noen ord om ham fra Ariadnas munn her:

Min oldefar hadde et klart talent. Det er heldig at livet hans gikk slik at han havnet i hæren. Han var en modig mann og sa at man kan gi livet sitt, men dette må gjøres klokt. Det vil si at en persons liv er verdifullt og det kan bare bare gis for å redde mange liv. Å risikere deg selv bare din egen del er meningsløst – det er dumt og latterlig. For øvrig, i boken sin skriver han at den verste synden som fins er å ydmyke en underordnet. Overgrepene, skrikingen og bannskapen er alt sammen ydmykelse av en underordnet, og dette er den verste synden. Og jeg tenker at enhver russisk militær samtidig burde lese dette og tenke på hvordan man behandler sine med respekt, og viktigst av alt, å elske ikke bare sine militære, men også sine sivile.

Den polskfødte Konstantin Konstantinovitsj (Ksaverjevitsj) Rokossovskij, på polsk Konstanty Rokossowski, født 21. desember 1896, død 3. august 1968, var en polsk-sovjetisk offiser som ble feltmarskalk av Sovjetunionen, feltmarskalk av Polen og tjente som Polens forsvarsminister fra 1949 inntil han ble styrtet i 1956 under den polske Oktoberrevolusjonen. Han var blant de mest framtredende ledere av Den Røde Armé under den andre verdenskrig.

Rokossovskij ble født i Polen under russisk styre og tjenestegjorde i den keiserlige russiske hæren under første verdenskrig. Etter krigen sluttet han seg til de røde, og kjempet med stor utmerkelse under den russiske borgerkrigen. Rokossovskij hadde seniorkommandoer fram til 1937 da han ble offer for Stalins utrensninger i offiserskorpset, og ble stemplet som forræder, fengslet og torturert.

Etter den svake sovjetiske innsats i Vinterkrigen med Finland 1939-40 ble Rokossovskij rehabilitert, fordi Stalin på tross av sin paranoia skjønte at han trengte hjelp fra sine beste offiserer. Anekdoten sier at da han da ble innkalt til Stalin som spurte hvor han hadde vært de siste årene? -ble Rokossovskij svar skyldig. Etter Tysklands overfall på Sovjetunionen, spilte Rokossovskij nøkkelroller i forsvaret av Moskva og motoffensivene i Stalingrad og Kursk. Han var medvirket til å planlegge og utføre en del av Operasjon Bagration – kodenavnet for Hviterusslands frigjøring, en av den Røde Armés mest avgjørende  suksesser i løpet av krigen. Deretter ble han utnevnt til feltmarskalk av Sovjetunionen.

Her må det spesielt bemerkes at Stalin valgte Rokossovskij foran Zjukov da sluttoppgjøret skulle finne sted mot den omringede tyske 6. arme ved Stalingrad. Den 12. januar 1943 spilte et dødsorkester opp med Rokossovskij som dirigent, og endte med von Paulus‘ kapitulasjon med sine 200 000 mann.

Han er dessverre ikke så kjent i Vesten, men i Russland er han like stor som Zjukov, selv om Zjukov tok æren på sin hvite hest, slik det ofte skjer i krig, kjærlighet og politikk.

Hva er så relasjonen mellom Rokossovskij og Beethoven? Det enkle svaret på det er innledningen til den første satsen. Den internasjonale morsekoden for V – Victory ( . . . -) –  BBC’s kjennings-signal under den annen verdenskrig med paukeslagene: Da – Da – Da – Dam! Dette er London!