Feature

Det er korte 70 år siden pakten som garanterte at annen verdenskrig ville bryte ut: Natten mellom 23. og 24. august 1939 inngikk Tyskland og Sovjetunionen en ikke-angrepspakt. Hitler kunne være sikker på at ingen ville falle ham i ryggen. Verden var lamslått. De to erkefiendene hadde funnet sammen. Hva betød det? Pakten var noe langt mer enn en ikke-angrepspakt. I et hemmelig tillegg delte de to diktatorene Polen og de baltiske stater mellom seg: Polen deles i to, og Tyskland får også Litauen. Sovjet får Latvia, Estland, halvparten av Polen og Bessarabia. Det var således en ikke-angrepspakt mellom to aggressive makter. Man kun like gjerne kalle det en aggresjonspakt: Det verste for polakkene var da nyheten kom om at Den røde hær hadde rykket inn fra øst. Bildet av tyske og russiske soldater og offiserer som fraterniserer i Brest-Litovsk er symbolet på den naturlige affinitet mellom to totalitære stater.

Pakten åpner for å revurdere om Polen skal bestå som uavhengig stat. Både Tyskland og Sovjet gikk løs på den polske eliten med samme metoder: massedrap. Sovjet skjøt kremen av det polske offiserkorps i Katyn. Denne forbrytelsen har hverken Sovjet eller Russland villet vedkjenne seg. Men erkjente massakren for noen år tilbake, men etter at Putin kom tilbake er denne tilståelsen trukket tilbake.

Det hemmelige tillegget om delingen av Polen og de baltiske stater ble også benektet. Det gjorde nemlig Sovjet til en okkupasjonsmakt og man ville fremstå som befriere. Dette er en konflikt som fortsatt pågår.

Tyskland fikk store naturtilganger fra Sovjet, forsyninger som det var avhengig av for å kunne føre krig. Avtalen var på mange måter også en vennskapspakt: Stalin trodde på Hitler, og kunne ikke forestille seg at Hitler ville bryte pakten. Dette skulle koste millioner livet.

70 år etter er det viktig å huske: diktatorer har en sympati for hverandre, og føler en instinktiv motvilje mot demokratiene, og kan når som helst inngå et samarbeid, selv om det medfører de verste katastrofer. Den muligheten er til stede også i vår tid.

Bildet: den sovjetiske utenriksminister Molotov er klar til å undertegne avtalen. Bak ham den tyske utenriksminister Joachim Ribbentrop og Josef Stalin til høyre.