Kommentar

De baltiske landenes parlamenter (sic!) ba om å bli opptatt i Sovjetunionen – og de ba om å bli okkupert av Sovjetunionen. Denne framstillingen som førstesekretæren ved den russiske ambassaden gir i et leserinnlegg i Aftenposten fredag er oppsiktsvekkende fordi det har vært kjent lenge hvordan de baltiske landene først ble påtvunget forsvarspakter av og med Sovjetunionen på 30-tallet, eksistensen av den hemmelige protokollen fra Molotov-Ribbentrop-pakten der Hitler og Stalin 23. august i 1939 delte Europa mellom seg, ble erkjent av det øverste sovjet sommeren 1989, og det spillet som ble satt i scene for at innlemmelsen av de baltiske landene tilsynelatende skjedde etter deres eget ønske, er like frivillig som om Norge under Quisling hadde søkt om og blitt innlemmet i nazityskland.

Det stykket historieforfalskning som førstesekretæren presenterer som et «korrektiv» til en artikkel Kjell Dragnes signerte, er et skikkelig gufs av typen gammel sovjetpropaganda. Siden en talsmann for russiske myndigheter bør være skolert i historie, og det meste rundt okkupasjonen og anneksjonen av de baltiske landene er velkjent, må spørsmålet være om Putins embedsfolk har fått instruks om på nytt å spre de gamle sovjetiske historieløgnene. Det er overmåte arrogant av en embedsmann å sette noe sånt på trykk, og hva er hensikten med å skape et bilde av at de baltiske landene var legitim del av Sovjetunionen?

Siden de baltiske statene gikk ut av unionen – det skjedde ikke på den måten Andrej Rusakov påstår; at «beslutningen om dette ble fattet på folkekongressen i Sovjetunionen i 1991» – det skjedde ved at republikkenes øverste råd etter folkeavstemninger i 1990 erklærte at uavhengigheten skulle gjenopprettes og det skjedde reelt i august 1991 da de konservative kuppmakerne i Moskva (og også i Riga) mislyktes fordi de ikke hadde folket med seg – har Russland oppført seg som en diger bølle spesielt overfor Latvia. Med en ikke-latvisk befolkning på nesten 50 prosent og en russisk diaspora på om lag 30 prosent, har Latvia vært landet som Moskva skjønte var lettest å destabilisere. Russland har lykkes overmåte i Vesten med å spre anklager om at den russiske «minoriteten» blir undertrykt og trakassert. Riktignok er mange latviere patrioter etter femti år med brutal sovjetisk undertrykkelse av latvisk kultur, språk og tradisjoner, men at de aller fleste russerne i landet velger å fortsatt bo der, vitner ikke om noen undertrykkelse eller diskriminering av russerne.

En russisk-latvisk venninne emigrerte riktignok til USA og Canada for noen år siden, for å benytte seg av frihetens mulighet etter mer enn 20 år i det fengselet som kommunistene sperret sine borgere inne i, men hjemlandet hennes er fortsatt Latvia, og familien bor fortsatt i leiligheten som de fikk tildelt som russere i Sovjet-okkuperte Latvia. Det var en av de nyere og bedre leilighetene den gangen, mens i dag er nok statusen annerledes, og det er ikke bare-bare å ha mistet sin priviligerte stilling. Min venninne var så bevisst at hun lærte seg latvisk som barn, enda morsmålet var russisk. De fleste russere gad aldri lære seg latvisk, for latvierne måtte snakke russisk, og det ble også en ulempe som russerne har klaget forferdelig på i årevis at de faktisk må lære seg språket i landet. Vel, noen kaller det diskriminering.

En annen venninne, som er polsk-ukrainsk av opprinnelse, foretrakk å ta den «forferdelige» språk- og historietesten for å bli statsborger i landet hun er født og oppvokst i, framfor å takke ja til passet som russerne nærmest kastet etter henne. Det man må streve litt for, er antagelig mer verdt enn det som man bare kan ta i mot, sa hun, selv om hun er gift med en russer og bor i Moskva og må søke om tre-måneders turistvisum hver gang hun skal hjem til familien. Barna har latvisk statsborgerskap, det er en sikkerhet for framtiden deres, mener min venninne. Når en leser gamle sovjetløgner på trykk i Aftenposten, skrevet av en russisk embedsmann i 2005, da tror jeg min venninne har gjort en helt riktig bedømmelse. Og Latvia er heldigvis blir medlem av EU og NATO, og vi får bare håpe det innebærer en reell sikkerhet. Men det ser skummelt ut for russerne i Russland.