Nytt

Fire redaksjonelle medarbeidere sier opp i Klassekampen. Bakgrunnen skal være misnøye med at redaktør Bjørgulv Braanen igjen strammer inn og vil gjøre avisen mer ideologisk.

De fire som slutter er Hans Petter Sjølie, debattredaktør Hilde Reinertsen, og to vaktsjefer.

I tillegg har Braanen valgt å legge politisk avdeling inn under nyhetsavdelingen, slik at den mister sin autonomi. Avgjørelsen har skjedd over hodene på de tre journalistene i politisk.

Politisk journalist Hans Petter Sjøli og kronikk- og debattredaktør Hilde Reinertsen slutter i Klassekampen i dag, fredag 30. april. Også to av vaktsjefene har sagt opp. Kritikerne advarer mot å erstatte dem med folk som har mer erfaring fra Rød Ungdom, RV og Rødt enn fra journalistikk.

Det ferskeste eksempelet er tidligere Rød ungdom-leder Mimir Kristjansson, som er ansatt i et fire måneders journalistvikariat.

I forbindelse med utlysningen av Sjølis stilling bestemte Braanen seg for å endre den politiske avdelingens autonomi. Fra nå av utgjør de tre politiske medarbeiderne, blant dem politisk redaktør Anders Horn, en gruppe underlagt nyhetsavdelingen.

Etter det Journalisten erfarer er Horn svært lite fornøyd med avgjørelsen. Redaksjonsklubben har protestert mot at den ikke ble involvert, men tidene med flertallsavgjørelser på allmøter er over også i Klassekampen.

– Sammenslåingen av politikk- og nyhetsavdelingene har ikke vært godt nok forankret, sier klubbleder Åse Brandvold.

Horn er sykmeldt og ønsker ikke å uttale seg om saken. Sykmeldingen skal ikke ha sammenheng med den interne uenigheten.

Jon Hustad skriver i papirutgaven av Journalisten at han synes å merke en mer ideologisk tone og vinkling i avisen. Det samme gjør samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik.

Det er ikke første gang det skjer ideologiske tilstramminger i avisen. Mer overrraskende er det at det skjer etter opplagsøkning, og det som kalles Braanens suksessformular.

Men går det an å se suksessen fra en annen vinkel? Kan det også sies å være et krisetegn at en avis med så sterke stalinistiske trekk appellerer til utdannede mennesker?

Med stalinistisk mener jeg anti-frihetlig.

Den som leser Braanens lederartikler og kommentarer vil se at han fremdeles sitter fast i et stalinistisk verdensbilde.

Klarest kom dette til uttrykk i lederen han skrev til minne om den skjebnetunge dagen 1. september 1939. Det er klassisk stalinisme: ikke-angrepspakten og vennskapspakten mellom Hitler og Stalin var noe som ble påtvunget Stalin av vestmaktenes ettergivenhet.

Dette er en uhyrlighet som vil få alle med erfaringer fra det røde diktaturet til å steile.

Pakten mellom de to diktaturene var det som gjorde annen verdenskrig mulig. Uten den hadde Hitler aldri våget å angripe Polen. Det var to diktaturer som tok kvelertak på demokratiene. Braanen skriver med en mentalitet som er pre-1989, og som ignorerer Katyn.

Dette er Årets redaktør og vinneren av Fritt Ords pris.

Kanskje fremgangen og kåringene er et krisetegn?

* I dag for 70 år siden angrep Nazi-Tyskland Polen og den andre verdenskrig var i gang. Forut for krigsutbruddet hadde Tyskland og Sovjet undertegnet ikke-angrepspakten, den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten, som også inneholdt en hemmelig tilleggsprotokoll om deling av Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer.

* Nazi-Tysklands opprustning i strid med Versailles-traktaten og landets krav om «Lebensraum» hadde vært selve dreiepunktet for den europeiske storpolitikken siden Hitlers maktovertakelse i 1933. Fra 1935 var Sovjetunionens overordnete målsetting å skape en felles motstand mot Hitler-Tyskland innenfor det kollektive sikkerhetssystemet. Politisk tok Sovjet til orde for enhetsfront i hvert land, mens «folkekommisar for utenrikssaker» Maksim Litvinov drev et utstrakt diplomatisk arbeid for å forene Storbritannia, Frankrike og Sovjet i en felles motstand mot aggressorene. Disse bestrebelsene slo feil, primært fordi Storbritannia under Neville Chamberlains ledelse valgte å svare på Tysklands aggresjon med ettergivenhet.

* Nazi-Tysklands ekspansjon skjedde i flere etapper, og ble hver gang møtt med vestlig ettergivenhet: remilitarisering av Rhinland i 1936, ikke-innblandingspolitikken under borgerkrigen i Spania, Østerrikes innlemmelse og München-avtalen i september 1938, der Tsjekkoslovakia ble ofret. På alle etapper i denne prosessen ville det vært mulig å stoppe Tysklands erobringspolitikk, men spesielt München-avtalen var ødeleggende. Eller som Walter Lippman formulerte det: «Ved å ofre Tsjekkoslovakia til Hitler, ofret også Storbritannia og Frankrike sin union med Russland». Så seint som i april 1939 foreslo Sovjet formelt å opprette en felles motstandsfront mot det nazistiske Tyskland. Dette forslaget ble avvist. Winston Churchill skrev i sine memoarer at en slik «trippelallianse» kunne ha avverget krigen. Sovjetunionens inngåelse av ikke-angrepspakten var ødeleggende på mange måter. Men den var et forutsigbart svar på ettergivenhetspolitikken, som i stedet for kollektiv sikkerhet proklamerte at alle land måtte redde seg selv i møte med Nazi-Tysklands aggresjon.

http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/56498/article/item/null

Med en slik anti-demokratisk holdning er det ikke så veldig rart at Braanen med nebb og klør forsvarer muslimer og islamisters rett til å hevde sitt syn uanfektet. Under debattmøtet på cafe Mono for noen uker siden forsvarte Braanen Mohyeldeen Mohammads rett til å hevde sine meninger på linje med alle andre. Skulle ikke islamistene ha samme rett til å hevde sine meninger som alle andre? For det var vel ingen som var tilhenger av sensur?

Braanens plan var åpenlys: muslimene skulle marsjere frem og benytte alle rettigheter til sin fordel.

Taktikken minner om ML’ernes: anvend det liberale samfunns friheter og toleranse til å overta det innenfra. Det er akkurat samme strategi og Braanen forsvarer den konsekvent.

Braanen er blitt en del av gutta og avisen del av establishment. Det er det norske establishment som har nærmet seg Klassekampen ideologisk, ikke omvendt. Derfor vekker ledere som forsvaret for Vennskapspakten ingen reaksjoner. Kun taushet.

Suksessredaktør under press