Hvem som er jøde avgjør jeg, sa Wiens bor­ger­mes­ter Karl Lue­ger. I grun­nen er det samme opp­skrift Aslak Sira Myhre føl­ger: Hvem som er folke­fiende avgjør vi. Dette har vært den mili­tante sosia­lis­mens opp­skrift til alle tider.

Denne tanke­gan­gen er uimot­ta­ke­lig for logisk argu­men­ta­sjon. Paral­lel­lene mel­lom leninismen/stalinismen og nazis­men er mange.

Lenin sa: Sam­vit­tig­he­ten er en bor­ger­lig for­dom.

Her­mann Göring sa: Min sam­vit­tig­het heter Adolf Hit­ler.

Det er samme kon­klu­sjon. Sam­vit­tig­het er ikke noe som er for­ank­ret i men­neske­hjer­tene. Der­for har sosia­lis­tene gått til krig mot reli­gion og spe­si­elt kris­ten­dom­men over alt hvor de har kom­met til mak­ten.

Man und­res på om det ikke skim­tes en lig­nende mot­vilje mot kris­ten­dom­men i dagens norske sam­funn, f.eks. i til­side­set­tel­sen av det bio­lo­giske prin­sipp i for­sla­get til ny barne­vern­lov, og også i den nøy­trale ekte­skaps­lo­ven. Eller i den bryske avvis­nin­gen av legers reser­va­sjons­rett.

ANNONSE

Det er ko-eksis­ten­sen av en fort­satt tro på frem­skrit­tet – “Det går tross alt frem­over”, som Jens Stol­ten­berg sa idag i en kom­men­tar til Hans Petter Molands nye film om finans­bob­ler – den him­mel­falne ufor­stå­en­het over­for noe så mer­ke­lig som “sam­vit­tig­het” og demon­stra­sjo­nen av ufor­fals­ket sta­li­nisme som gir dagens Norge et mer­ke­lig preg. Aslak Sira Myhre og hans menin­ger er ikke bare just one of those things. Han arran­ge­rer Sala­din-dagene igjen på Lit­te­ra­tur­hu­set, for offent­lige mid­ler.

Sira Myhre ble opp­rørt da Civita våget å påpeke lik­he­ten mel­lom nazis­men og kom­mu­nis­men: Kom­mu­nis­mens lik­hau­ger er enda større. Sira Myhre ble kren­ket! Det er ikke så rart. Norske lære­bø­ker i his­to­rie for­mid­ler det samme syn. Her frem­stil­les bol­sje­vis­men som – nett­opp – et frem­skritt! Det sit­ter nok langt inne for norske sosia­lis­ter å erkjenne at bol­sje­vis­men var like ille som nazis­men, at den kun etter­lot seg øde­leg­gelse, det tok bare len­ger tid. Den var ikke like mye opera som nazis­men.

I Makt og men­neske, his­to­rie for 9. klasse av Bjørn Ing­vald­sen og Ing­unn Kris­ten­sen, står det om den rus­siske revo­lu­sjon:

Rus­serne vil ha for­and­rin­ger

I Russ­land hadde tsa­ren all makt fram til 1917, og tsar­fa­mi­lien levd i stor luk­sus. Folk flest var fat­tige og under­trykte. En kraf­tig indu­stria­li­se­ring av lan­det de siste tiårene hadde ført til fram­veks­ten av en bety­de­lig arbei­der­klasse. Det fan­tes ingen lov­lige poli­tiske par­tier eller uav­hen­gige dom­sto­ler. Det rus­siske folket hadde i 1905 demon­strert for å få tsa­ren til å gå med på refor­mer og å gi lan­det en grunn­lov. Men ingen­ting skjedde, og alt ble som før. I tiden etter orga­ni­serte ei gruppe sosia­lis­tiske rus­sere seg. De var inspi­rert av marx­is­men og mente at arbei­derne skulle ta kon­troll over pro­duk­sjo­nen. Denne gruppa fikk beteg­nel­sen bol­sje­vi­kene. De var kom­mu­nis­ter og lede­ren het Vla­di­mir Lenin.

Den naive, for­enk­lede sti­len skjuler en mas­siv his­to­rie­for­falsk­ning. Under Sto­ly­pin gjorde Russ­land store frem­skritt. Hadde ikke første ver­dens­krig inn­truf­fet, ville det ikke blitt noen revo­lu­sjon. Russ­land hadde en duma, og å skrive at man mang­let poli­tiske par­tier og uav­hen­gige dom­sto­ler, vir­ker mani­pu­le­rende med tanke på hva som ven­tet. Bol­sje­vi­kene – ville de bare ha arbei­der­styre? Hva med demo­krati og ytrings­fri­het? Dette er skjønn­ma­ling av ideo­lo­giske sol­da­ter. Er det slik skole­barn en dag skal lese om isla­mis­tene som gri­per mak­ten i Midt­østen og får inn­fly­telse i et frem­ti­dig Europa?

Den rus­siske revo­lu­sjon

Det er 8. mars 1917. I Moskva er det opp­tøyer og demon­stra­sjo­ner. Folk tren­ger mat og bren­sel. Dess­uten er det stor mis­nøye med det auto­ri­tære sty­ret i lan­det. De tre krigs­årene har vært harde. Lan­det har lidd neder­lag, og mil­lio­ner av rus­siske sol­da­ter er drept. Poli­tiet slår hardt ned på opp­tøy­ene, men demon­stra­sjo­nene fort­set­ter også de neste dagene. Store grup­per arbei­dere går til streik, og mili­tær­av­de­lin­ger blir inn­kalt for å roe ned folket. Men folket nek­ter å skjule på demon­stran­tene. Opp­rø­ret kal­les februar­re­vo­lu­sjo­nen, selv om den skjedde i mars, fordi den rus­siske kalen­de­ren lå 11 dager etter den vest­lige. I spis­sen for revo­lu­sjo­nen stod ei bor­ger­lig-radi­kal gruppe. De sa: “Den gamle regje­rin­gen må knu­ses full­sten­dig, og det må banes vei for en folke­re­gje­ring. Dette er Russ­lands eneste red­ning. For å kunne føre denne kam­pen til seier for demo­kra­tiet må folket velge sitt eget regje­rings­or­gan.” Målet så langt i revo­lu­sjo­nen var altså et demo­kra­tisk sam­funn. Men revo­lu­sjo­nen var ennå ikke slutt, og det skulle vise seg at rus­serne fikk en helt annen styre­form…

Indeed.

Skal his­to­rie­bø­kene for­midle inn­sikt eller bare opp­hop­ning av fakta? Det har lett for å bli for mye av det siste og for lite inn­sikt. Det skyl­des at for­fat­terne har ideo­lo­giske sky­lap­per og unn­går bru­tale sann­he­ter. Som når “Kaos og makt­kamp i Sov­jet­unio­nen” innn­le­des med:

Den nye sta­ten Sov­jet­unio­nen fikk en tøff start i de første årene etter den rus­siske revo­lu­sjo­nen. Det raste en blo­dig bor­ger­krig mel­lom den kom­mu­nis­tiske røde hær og den ikke-kom­mu­nis­tiske hvite hær, som ble støt­tet av uten­landske styr­ker. I til­legg hadde mange år med ver­dens­krig og revo­lu­sjon skapt kaos for den sov­je­tiske befolk­nin­gen. Mat­vare­pro­duk­sjo­nen var nes­ten hal­vert i for­hold til hva den var før ver­dens­kri­gen. Mel­lom fire og fem mil­lio­ner men­nesker døde som følge av hun­gers­nød.

Ordet poli­tisk ter­ror nev­nes ikke. At Lenin inn­førte ter­ro­ren, at his­to­ri­kerne har doku­men­tert at det var Lenin som inn­førte ter­ror som metode, ute­lates. Det var Lenin som sendte beskje­dene: – Ta gis­ler, skyt rik­tig mange.

Slik kan bil­det av den glø­dende revo­lu­sjo­nære beva­res. Det kal­les his­to­rie­for­falsk­ning. Lenin var en mor­der.

Makt­kam­pen etter at Lenin døde omta­les på en pyn­te­lig måte:

De aller fleste troddde at lede­ren for den røde hær, Lev Trots­kij, skulle etter­følge Lenin. Men Josef Sta­lin, gene­ral­sek­re­tæ­ren i det kom­mu­nis­tiske par­tiet, ville det anner­le­des. Han fikk hjelp av flere sen­trale per­soner i par­tiet, og han fikk også støtte fra redak­tø­ren i parti­avisa, Pravda. Etter en avstem­ning i den poli­tiske ledel­sen gikk han av med sei­e­ren. Alle hans poli­tiske mot­stan­dere ble nå kas­tet ut av par­tiet.

Sta­l­ins mak­t­erob­ring var ikke van­lig parti­po­li­tikk, det skjedde i en stat der par­tiet for lengst hadde sendt de andre folke­valgte hjem og opp­løst dumaen, inn­ført bein­hard sen­sur og begynt jak­ten på menings­fel­ler på venstre fløy, sosial­re­vo­lu­sjo­nære og men­sje­vi­ker. Nå sto pro­ses­sene innad for tur, sam­ti­dig med kol­lek­ti­vi­se­rin­gen. Ikke på noe vis mak­ter for­fat­terne å få frem hvil­ken ufat­te­lig tra­ge­die som skulle veder­fa­res rus­serne og fol­kene i utkanten av impe­riet.

Sta­l­ins styre
Noe av det første Sta­lin gjorde etter å ha kom­met til mak­ten, var å gjøre jord­bru­ket om til fel­les­eie. Det kal­les kol­lek­ti­vi­se­ring. 94 pro­sent av jord­bru­ket var pri­vat­eid før kol­lek­ti­vi­se­rin­gen star­tet. Sta­lin måtte bruke mili­tær­makt for å gjen­nom­føre pro­ses­sen. Omtrent 11 mil­lio­ner bøn­der ble depor­tert (sendt vekk) til tvangs­ar­beids­lei­rer fordi de mot­satte seg tvangs­kol­lekt­vi­se­rin­gen. Nå hadde Sta­lin sik­ret seg den poli­tiske mak­ten i land­dis­trik­tene. Mye korn ble inn­dratt og solgt, og på den måten finan­sierte Sta­lin byg­gin­gen av ny indu­stri. I til­legg fikk slave­ar­bei­det i GULa­gene (som tvangs­ar­bei­derne ble kalt) fart på øko­no­mien. I løpet av de neste fem årene ble den sov­je­tiske indu­stri­pro­duk­sjo­nen for­dob­let, og mange nye byer ble grunn­lagt. Sta­lin hadde befes­tet sin stil­ling som dik­ta­tor.

Er ikke glas­set halv­fullt? Er ikke dette sånn noen­lunde hva som skjedde, om enn lako­nisk? Nei, det er ikke det. Omta­len av tvangs­kol­lek­ti­vi­se­rin­gen er ikke i nær­he­ten av det som utspant seg på lands­bygda. Den kuns­tige hun­gers­nø­den i Ukraina omta­les ikke. Den kos­tet anslags­vis 5–6 mil­lio­ner men­nesker livet, like mange som Holo­caust. Det sies at bøn­dene ble depor­tert “fordi de mot­satte seg tvangs­kol­lek­ti­vi­se­rin­gen”, som om de selv var skyld i sin skjebne. Dette er grovt. Kula­kene, stor­bøn­dene, ble defi­nert helt ned på små­ska­la­nivå, og Sta­l­ins bød­ler viste ingen nåde. Det eksis­te­rer en film av en liten unge som står på tunet og for­sø­ker å ta farvel med for­eld­rene. Han føy­ses unna. Ingen ting er igjen på går­den. Politi­styr­kene tok selv med seg dyner og puter, i til­legg til mat. Det var et dik­ta­tur som rus­serne aldri hadde sett maken til, selv under blo­dige tsa­rer. Hers­ke­ren var som en Molok som ville spise sitt folk.

Ele­vene som leser dette, får ingen anelse om hva som skjuler seg bak ordet GULag.

Den spanske bor­ger­krig beskri­ves uten å nevne Sta­l­ins inn­gri­pen og lik­vi­de­rin­ger bak repub­li­ka­ner­nes lin­jer. Mens fascis­men og nazis­men beskri­ves utfør­lig, både Det tredje rike og ideo­lo­gien. Det er greit. Men det er ikke greit at det for­tren­ger en sann­fer­dig omtale av kom­mu­nis­men.

Den defi­ne­res slik:

Målet er det klasse­løse sam­fun­net. Mest mulig av sam­fun­nets øko­no­miske res­sur­ser skal være fel­les­eie. Godene skal for­de­les likt, og sam­fun­net skal styres av arbei­der­klas­sen eller det par­tiet som repre­sen­te­rer denne klas­sen (pro­le­ta­ria­tets dik­ta­tur).

Her er det sol­si­den som pre­sen­te­res, uten ett ord om hva denne ideo­lo­gien har resul­tert i.

Libe­ra­lisme har ikke samme lyk­ke­lige defi­ni­sjon:

Enhver er sin egen lyk­kes smed”, det vil si at hvert men­neske er ansvar­lig for sin egen situa­sjon. Sam­fun­net, eller sta­ten, er til for enkelt­men­nes­kets skyld. Fri kon­kur­ranse er vik­tig.

Sam­men­lig­net med sosial­de­mo­krati:

Fel­les­skap og soli­da­ri­tet er de grunn­leg­gende ver­di­ene. De vik­tigste bedrif­tene skal være eid av fel­les­ska­pet. Godene skal for­de­les likt.

Ingen­ting om makt­for­de­lings­prin­sip­pet, at libe­ra­lis­men har byg­get inn reser­va­sjo­ner mot for stor stat­lig makt og sty­ring som er his­to­risk betin­get, og at libe­ra­lis­men der­for set­ter ytrings­fri­het og beskyt­telse av mindre­tal­let høyt.

Man later som om ord er lik vir­ke­lig­het hva gjel­der kom­mu­nisme og sosial­de­mo­krati.

Kan­skje ikke så rart da at bol­sje­vi­ke­nes ter­ror og folke­mord plas­se­res bak i kapit­let om Holo­caust. Det står ingen­ting under “Sta­l­ins styre”. Først etter 12 sider om Holo­caust kom­mer en halv side:

Masse­drap under Sta­lin – GULag

Jøde­ut­ryd­del­sen under andre ver­dens­krig er et gro­tesk minne for etter­ti­den, men det er dess­verre ikke det eneste eksemp­let på masse­drap. I 1930 ble de første arbeids- og fange­lei­rene i Sov­jet­unio­nen offi­si­elt åpnet. Men­nesker som var mis­tenkt for mot­stand mot revo­lu­sjo­nen eller sta­ten gene­relt, ble stemp­let som “fol­kets fien­der” og ble sendt til kon­sen­stra­sjons­lei­rene. Lei­rene, de fleste lå i Sibir, fikk etter hvert nav­net GULag.

Språk­bru­ken er bevisst­løs og tantete: “dess­verre ikke eneste eksem­pel” og “mis­tenkt for mot­stand” – dette er en hår­rei­sende for­skjøn­nelse av masse­ter­ror. Det sto en hen­stil­ling om ikke å bruke hei­sene i Moskva om nat­ten for ikke å vekke folk; NKVD hen­tet folk til alle døg­nets tider.

Så kom­mer den sta­l­ins­t­iske argu­men­ta­sjo­nen frem. Sta­lin sa som kjent at når man høv­ler, fal­ler det spon, når man vil lage ome­lett, må man knuse egg. Med andre ord: Frem­skrit­tet har sine omkost­nin­ger, og men­nes­kene i GULag var slike kost­na­der. Sorry folks! For­fat­terne går med på og bru­ker samme regne­stykke!

Det arbei­det fan­gene utførte, fikk stor øko­no­misk betyd­ning for Sov­jet­unio­nen. De ble satt til å bygge kana­ler og veier. Dess­uten stod de for mye av opp­byg­gin­gen av tung­in­du­strien. Det gjorde at Sov­jet­unio­nen kjapt kom på nivå med andre indu­stri­land. Mange fan­gene ble sendt til fron­ten under kri­gen, som “kanon­føde”. Sov­jet­bor­gere som ble mis­tenkt for å ha sam­ar­bei­det med fien­den, ble raskt sendt til en av lei­rene.

Hvor­for ikke rose de tyske motor­vei­ene eller at Hit­ler avskaf­fet arbeids­le­dig­het og inn­førte sosiale goder for arbei­derne? Sta­l­ins sla­ver “stod” slett ikke for mye av opp­byg­gin­gen, de ble behand­let som for­bruks­vare med en bestemt hold­bar­het. Det var menin­gen at de skulle dø. Å inn­kas­sere gevins­ten for denne men­neske­of­rin­gen og vur­dere dens posi­tive resul­tat vit­ner om en man­gel på inn­sikt hos for­fat­terne. En umo­ral de videre­for­mid­ler til ele­vene. De tror at det tross alt var noe bra med kom­mu­nis­men og Sta­lin.

Len­ger ned heter det lako­nisk:

Tal­lene er noe usikre, men man antar at rundt 18 mil­lio­ner døde i lei­rene.

18 mil­lio­ner, dvs adskil­lig flere mil­lio­ner enn i Nazi-Tysk­land. Ingen grunn til reflek­sjon over lik­he­ter?

Så kom­mer det:

For­føl­gel­sene i Sov­jet­unio­nen var av poli­tisk art, mens jøde­for­føl­gel­sen i Tysk­land var etnisk ren­sing.

Det som menes er kan­skje at de som hav­net i saksa i Sov­jet­unio­nen, hadde seg selv å takke: De hadde poli­tiske menin­ger som gjorde at de falt i unåde. Mens i Tysk­land gikk man etter bio­logi.

Det er et takk­nem­lig sce­na­rio for det fler­kul­tu­relle sam­funn. Men det er en løgn.

Det dek­ker over en uhyg­ge­lig bru­tal opp­fat­telse av his­to­rie og poli­tikk. Det legi­ti­me­rer indi­rekte masse­ter­ro­ren under Lenin og Sta­lin. Det var selv­føl­ge­lig feil, men det kom an på menin­ger, og de kan end­res. Det var med andre ord en vil­kår­lig fak­tor, mens nazis­tene gikk etter hva du var født som, jøde eller homo.

Det er en bekvem fore­stil­ling som slip­per kom­mu­nis­men av kro­ken, men den er løgn­ak­tig, for den poli­tiske vil­kår­lig­het man sky­ter seg inn under, ble av kom­mu­nis­tene anvendt som et våpen: De defi­nerte hvem som var fien­der, og det kunne gjelde hvem som helst, bøn­der som eide mer enn 10 mål, var stor­bøn­der og måtte depor­te­res. Arbeids­ulyk­ker var sabo­ta­sje og skyld­tes klasse­fien­der. Poli­tisk kri­tikk innad i kom­mu­nist­par­tiet var frak­sjons­virk­som­het og avvik til høyre eller venstre. Til slutt ble bol­sje­vi­kene skremte og vilje­løse. De vis­ste aldri hvor haren hop­pet, bare at de måtte holde med og følge Sta­lin.

Poen­get er at de som satt med total makt, defi­nerte hvem som var fien­der.

Da er vi til­bake til Aslak Sira Myhre. Det er samme øvelse han bedri­ver: å utpeke fien­der. Hele Ves­ten er fiende. Han var selv­føl­ge­lig gjest i Kul­tur­nytt i går og snak­ket om kors­tog og Sala­din-dagene, sam­men med Øivind Strøm­men. Pro­gram­le­der Bir­ger Kols­rud Jås­und omtalte Sala­din som “freds­fyrs­ten”.

En gang kjem­pet man om sann­he­ten om Sta­lin. Leni­nis­tene har for­svart sin ver­sjon og sogar fått gjen­nom­slag for den i lære­bø­kene.

Nå kan kam­pen føres over i det som Aslak Sira Myhre hev­der han er mot, en sivi­li­sa­sjons­krig, for han fører åpen­bart krig mot den kul­tu­ren han selv er født inn i og lever på.

Han står i en lang tra­di­sjon som har per­fek­sjo­nert det å ta nakke­tak på til­hø­rerne ved å slynge ut ankla­ger om at det er de som dri­ver sivi­li­sa­sjons­krig. Der­for nyt­ten av ord som kors­tog. Og det vir­ker, igjen og igjen. Pub­li­kum krym­per seg. Svø­pen suser over hodene deres.

Men det vir­ker bare fordi noen vil det slik: avi­sene, medie­hu­sene, de dype stat­lige lom­mer, Fritt Ord, for­fat­tere, intel­lek­tu­elle, skri­ben­ter, bloms­ten av nasjo­nens ånds­liv.

Ånds­liv? Fin­nes det ånd igjen i en slik kvern? Ånd er hva de hater aller mest, og ånd for­svin­ner fra alt de rører ved.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • AOM

    Det er vel slikt som dette som heter kunn­skaps­løf­tet?
    Jeg blir kvalm over at lær­bø­kene i sko­len skal være tum­le­plass for ideo­lo­gisk hjerne­vas­king.
    Har stor­tin­get ved­tatt at det skal være slik?

  • The­Re­li­gious­Cy­nic

    Alle vet at tys­kerne tapte kri­gen. Få vet at nazis­tene vant den. Nazis­ten i oss. Kom­mu­nis­ten i oss. Det helt unge men­neske i oss. Det som vil så mye, men som ikke kan vente. Opp­kom­lin­gen.

    Kame­ra­de­riet, his­to­rie­løs­he­ten, de store ordene som skal dekke over tom­he­ten, hatet mot menings­mot­stan­dere, vil­jen til å til­side­sette spille­reg­lene, for­rak­ten over­for folk flest…
    Det er gigan­tiske fjor­ten­årin­ger som regje­rer i den norske offent­lig­he­ten.

    Hadde de bare hatt talent!

  • Stei­n­ad­ler

    Det fin­nes mer enn en grunn til at GULag ikke omta­les fullt på samme linje som Holo­caust. Selv hus­ker jeg svært godt fra mine skoleår hvor­dan Holo­caust ble fem­stilt som UNIK – og at det nett­opp også var et vik­tig poeng å ikke rela­ti­vi­sere denne masse­ut­ryd­del­sen.

    Jeg reg­ner trygt med at feks masse­dø­den i kolo­ni­ene – sær­lig i India under det bri­tiske impe­riet på slut­ten av 1800-tal­let ikke kom­mer inn under kapit­te­let om Holo­caust, selv om for­fat­te­ren Mike Davis bru­ker akku­rat den beteg­nel­sen i sin bok Late Vic­to­rian Holo­caust. En his­to­rie som neppe når norske skole­barn i det hele tatt. Masse­død som fak­tisk også skyld­tes en lais­sez-faire inn­stil­ling hos kolo­ni­ad­mi­ni­stra­sjo­nen. Stor­bri­tan­nia sik­ret seg med det til­gang på mas­siv import av korn til sin vok­sende arbei­der­be­folk­ning sam­ti­dig som indere sul­tet ihjel i mil­lion­vis. Davis kon­klu­sjon er at 30–60 mil­lio­ner men­nesker døde i løpet av det senere atten­hundre­tal­let som direkte følge av libe­ra­lis­tisk lais­sez-faire poli­tikk og  en malt­hus­i­ansk inn­stil­ling hos kolo­ni­ad­mi­ni­stra­to­rer. Det gjør selv­sagt ikke Sta­l­ins og Hit­lers her­jin­ger mindre ille. Men skal man her “nøy­tra­li­sere” his­to­rie­un­der­vis­nin­gen så vil man nok etter­hvert ende opp med egne kapit­ler både for masse­dø­den under kolo­nia­lis­men og utryd­delse av urinn­vå­nere i “den nye ver­den”, i til­legg til masse­ut­ryd­del­sene under Sta­lin og Hit­ler. Men her fin­nes det selv­sagt også en åpen­bar fare for at det vir­ke­lige Holo­caust rela­ti­vi­se­res. Den faren synes man her full­sten­dig å overse.

  • ise­lilje

    Tal­lene er noe usikre, men man antar at rundt 18 mil­lio­ner døde i lei­rene.”

    Dette er nok utda­terte og alt­for høye anslag. Tal­lene har blitt kraf­tig ned­jus­tert etter vest­lige his­to­ri­kere har fått til­gang til sov­je­tiske arki­ver. Timo­thy Sny­der, som har skre­vet den aner­kjente boka Blood­lands som nå er over­satt til norsk (Døds­mar­kene) og omtalt på Docu­ment,  anslår at det ikke var mer enn 2–3 mil­lio­ner som døde i Gulag-lei­rene. I til­legg kom­mer rundt 1 mil­lion som ble poli­tisk hen­ret­tet uten­for lei­rene, samt 5.5 mil­lio­ner som døde i sult­ka­ta­stro­fen 1930–1933, hvorav 3.3. mil­lio­ner kan reg­nes som poli­tisk moti­vert utsul­ting av den ukrainske befolk­nin­gen (Holo­domor).

    Alt i alt kom­mer Sny­der til at Sta­lin bevisst drepte 6 mil­lio­ner sivile, 9 mil­lio­ner hvis man tar med mer indi­rekte, men påreg­ne­lige døds­fall. Til­sva­rende tall for Hit­ler-Tysk­land set­ter Sny­der til hen­holds­vis 11 mil­lio­ner og 12 mil­lio­ner.

    http://www.nybooks.com/blogs/nyrblog/2011/jan/27/hitler-vs-stalin-who-was-worse/

    • JohanKj

      …anslår at det ikke var mer enn 2–3 mil­lio­ner som døde i Gulag-lei­rene. ”

      Litt pedan­tisk, men fry­ser litt på ryg­gen av at du ikke skri­ver “ikke mer enn”.

      • ise­lilje

        Ja, det var litt lite skjønn­somt for­mu­lert. Jeg skulle hel­ler skre­vet “bare” 2–3 mil­lio­ner med bare i herme­tegn.

        Jeg har lest boka til Sny­der og den er enormt sterkt. Bru­ta­li­te­ten og uhyr­lig­he­tene som ble begått er helt ube­gre­pe­lige. Så selv om Sny­der har lavere esti­ma­ter for utryd­dede under sta­li­nis­men, så gir boka ingen følelse av at “det var bedre enn man trodde”. 

        Noen gan­ger sendte man hele fami­lier til lei­rene, f.eks. kulakk-fami­lier:

        “Child­ren died in the far north in such num­bers that their corp­ses were taken to the ceme­tery in threes and fours wit­hout coffins. A group of wor­kers in Vologda ques­tio­ned whether the jour­ney to world revo­lu­tion had to pass through the corp­ses of these child­ren.”

        Ellers skri­ver ikke Sny­der så mye om for­hol­dene i gulag-lei­rene siden boken er kon­sen­trert om de såkalte Blood­lands, som bl.a. inklu­de­rer det vest­lige områ­det av davæ­rende Sov­jet­unio­nen. Og det var der –uten­for Russ­land og uten­for arbeids­lei­rene – at Sta­lin­sys­te­met drepte flest, gjen­nom hen­ret­tel­ser ved sky­ting eller poli­tisk styrt utsul­ting av ukrainske bøn­der som ble sett på som klasse­fien­der og sabo­tø­rer:

        “Young Ukrai­nian com­mu­nists in the cities were taught that the star­ving were ene­mies of the people “who ris­ked their lifes to spoil our opti­mism”.

        Noe av det tanke­vek­kende her er at Sta­lin utryd­det mil­lio­ner av men­nesker på 30-tal­let uten at res­ten av Europa omtrent fikk med seg noe som helst. Hele peri­oden fram til 2.verdenskrig  var for­hol­dene under Sta­lin dra­ma­tisk mer bru­tale enn i Hit­ler-Tysk­land.  Også i for­hold til etniske mino­ri­te­ter. Den mest for­fulgte mino­ri­te­ten i Europa i siste halv­del av tretti­tal­let var ikke tyske jøder, men etniske polak­ker i Sov­jet­unio­nen. Da nazis­tene star­tet Krys­tall­nat­ten i 1938 med å drepe 91 jøder hadde kom­mu­nis­tene alle­rede hen­ret­tet  250 000 men­nesker på etnisk grunn­lag, hvorav 110 000 polak­ker. Ikke fordi polak­ker og andre ble ansett som under­men­nesker, men fordi de ble ansett å være for nasjo­na­lis­tiske, og der­med poten­si­elt illo­jale over­for Sov­jet­sta­ten.

  • Klok­ke­ren

    Skal man lære noe om his­to­rien så må i dag gå på et antik­va­riat og finne bøker fra fra før 1970.
    I nyere bøker er så mye ute­latt at his­to­rien blir helt snudd på hodet.
    Jeg opp­når bare å få vondt i magen av å se hva som står i nyere lære­bø­ker.

    Den boken du tar for deg og gir gode eksemp­ler fra, er bok­sta­ve­lig talt et skole­ek­sem­pel på å avdra­ma­ti­sere og under­rap­por­tere sann­he­ten.

    Hvor­for står det for eksem­pel ikke at Bol­sje­vi­kene hadde en opp­slut­ning på linje med Aslak Siras part Rødt (1%) og at de kup­pet reve­lu­sjo­nen?
    Hvor­for står det ikke om tvangs­de­por­ta­sjo­nen av uskyl­dige helt van­lige folk i hele sov­jet­unio­nen for å assi­mi­lere de okku­perte områ­dene?
    Hvor­for står det ingen­ting om den skjebne med elen­dig­het og død disse men­nes­kene hadde?
    Hvor­for står det ingen­ting om det angi­ver­sam­funn Sov­jet­unio­nen var, hvor en gutt som anga sine for­eldre var en av (propaganda)heltene?
    Hvor­for står ikke sann­he­ten om det “klasse­løse” sam­fun­net hvor mange hadde mini­malt med klær og mat mens eli­ten vel­tet seg i luk­sus?
    Hvor­for står ikke sann­he­ten?

    Kan det være at slekt­ska­pet til sosia­lis­men i “den norske model­len” er for stor?

    • ad1648

      Det står hel­ler ikke ord om et vel­dig tabu­be­lagt fak­tum: nem­lig at Sta­lin selv sys­let med pla­ner om å utrydde jødene før krgen(han gikk tid­lig i gang med å renske jøder ut av sov­je­te­li­ten), men Hit­ler kom ham i for­kjø­pet.

    • Buddy Ogilvy

      Skal man lære noe om his­to­rien så må i dag gå på et antik­va­riat og finne bøker fra fra før 1970.”
      Også på loppe­mar­ke­der og bok­mes­ser (Lions mm) kan man finne mye bra bøker. Per­fekte og kom­plette eksemp­la­rer av Grim­berg sel­ges for noen få hundre­lap­per.

    •  Det ble laget en jour­nal­film om gut­ten som angav sine for­eldre til NKVD. Han ble helt av USSR.   Fil­men ble vist på TV for flere år siden.  NRK 2 viste idag et nytt avsnitt av  http://ineuropa.nl/  Jeg und­res på hvor­dan men­nesker kan behandle sine med­men­nesker som de gjør og har gjort.  Kvel­dens avsnitt hand­let om rus­siske sol­da­ters frem­ferd i det som skulle bli DDR.

  • Kon­klu­sjo­nen må bli aldri å la en eneste anled­ning gå fra oss til å kon­fron­tere dem med det ende­løse havet av død og elen­dig­het som lig­ger og skvul­per over deres snart 100 år lange blod­røde his­to­rie. Minst 100 mil­lio­ner men­neske­liv har denne elen­dige, såkalte “klasse­kam­pen” kos­tet til nå…

  • Per A

    Men Aslak Sira Myhre synes å leve i en post-his­to­risk vir­ke­lig­het hvor gamle hen­del­ser og fakta ikke len­ger har noen plass i revo­lu­sjo­nens tje­neste, akku­rat slik det ble i Sta­l­ins rike, hvor den his­to­riske dia­lek­tikk hadde fun­net sin siste syn­tese og alt det gamle var helt uten betyd­ning som annet enn hen­sikts­mes­sig rett­fer­dig­gjø­relse av ethvert over­grep. 

    Nyle­ni­nis­men har gjen­opp­da­get sta­li­nis­mens fri­gjø­ring fra den bor­ger­lige his­to­ri­sis­mens åk og fak­ta­jag, og sur­fer inn i den kom­mu­nis­tiske ende­ti­den på en bølge av nyre­li­giøs begeist­ring hvor his­to­rien beskri­ves som en åpen­ba­ring av deres  nye Jeru­sa­lem som vi i Norge alle­rede ser en første mate­ria­li­se­ring av i Lit­te­ra­tur­hu­set. 

    En av nøk­lene til den nye åpen­ba­rin­gen er å kunne utnytte his­to­ri­e­re­vi­sjo­nis­tisk metode for alt den er verd ved hjelp av det “fler­kul­tu­relle” verk­tøyet “taki­yeh” som legi­ti­me­rer som nyt­tig et hvil­ket som helst utsagn som gag­ner saken.  Legg merke til hvor­dan de beskri­ver feno­me­ner og karak­te­ri­se­rer per­soner full­sten­dig løs­re­vet fra vir­ke­lig­het og sann­het.  I et land hvor folk ikke len­ger får opp­læ­ring i his­to­rie, lig­ger det uante mulig­he­ter i løg­nen som poli­tisk metode. De norske nyle­ni­nis­tene har i sin mål­ret­tede nid­kjær­het påfal­lende lik­hets­trekk med Jesu­it­ter­or­de­nen på 1500-tal­let, men den er det vel knapt noen som hus­ker.

  • Ante_­Bergan

    Enda blir man møtt med dette at bol­sje­vi­kene fikk fart på Russ­land.  Man aldri påpekes det at Hit­ler fikk fart på Tysk­land. Warum?

    Apro­pos freds­fyrs­ten og andre fyrs­te­lige fjott­pei­ser, denne artik­ke­len av Ole Jør­gen Bene­dic­tow, pro­fes­sor eme­ri­tus i his­to­rie, hvor Bene­dic­tow leser noen pauli ord over hodet på ånds­dver­gen Sira Myre, kan enda nytes med stor glede:

    http://www.minervanett.no/2010/11/23/korsriddere-og-manesigdsryttere/ 

    • Hen­rik­Hen­rik­sen

       Takk for lin­ken til debat­ten på Minerva. Jeg kan ikke huske å ha lest den, men det var fan­tas­tisk les­ning! Ole Jør­gen Bene­dic­tow var/er en åpen­ba­ring. Ikke rart han ble nek­tet å gi til­svar i VG…Sira Myhre må jo ha gjemt seg lengst inne i kles­ska­pet sitt når han for­sto hva han hadde begitt seg inn på. 

  • JohanKj

    Hvor mange mil­lio­ner har måt­tet bøte med livet etter okku­pa­sjo­ner og mili­tære inter­ven­sjo­ner fra libe­rale, demo­kra­tiske sta­ter, Rustad? Hvor­for tar du ikke dette med i regn­ska­pet?

    Lære­bo­ken prøver selv­sagt å gi et inn­blikk i de ideer som for­mer his­to­rie­ut­vik­lin­gen. Hvis man har lest aldri så lite av Marx og nazi-lit­te­ra­tur, for­står man at holo­caust blir en natur­lig kon­se­kvens av inn­hol­det i Mein Kampf, mens makt­kon­sen­tra­sjo­nen og utryd­del­sene i kom­mu­nis­tiske sta­ter mere hand­ler om makt­kor­rum­pe­ring enn en logisk kon­se­kvens av Marxs ideer.

    • The­rion

      Til det siste: 

      Dif­fe­rent wrap­ping, same shit?”

      På fruk­tene skal treet kjen­nes, er det blitt hev­det.

    • Holy Cow

      … hvor­for prøver du ikke å gi oss sva­ret, JohanKj? 

      Husk å ta med hvilke dik­ta­to­rer disse libe­rale, demo­kra­tiske sta­tene styr­tet sam­ti­dig, og hvem som drepte meste­par­ten av de sivile etterpå. Vil bli en svært lære­rik opp­gave for deg 🙂

    • Bipe­dal_Pri­mate

       Og hvor­for skulle ikke denne makt­kor­rum­pe­rin­gen være en logisk kon­se­kvens av Marx’ idéer? Bare fordi årsaks­rekke­føl­gen er et par hakk lengre? Tren­ger man ikke å jus­tere sinne­lags­etikk med kon­se­kvens­etikk så lenge inten­sjo­nene kan kal­les “gode”?

    • Buddy Ogilvy

      … makt­kon­sen­tra­sjo­nen og utryd­del­sene i kom­mu­nis­tiske sta­ter mere hand­ler om makt­kor­rum­pe­ring enn en logisk kon­se­kvens av Marxs ideer.”
      Fordi Marx’ klasse­kamp og pro­le­ta­ria­tets dik­ta­tur var tenkt som et fred­somt dia­log­møte? 

      Grunn­idé­ene i marx­isme er vol­de­lige. Det sov­je­tiske skrekk­re­gi­met var en direkte kon­se­kvens av marx­is­mens grunn­tan­ker om revo­lu­sjon og klasse­kamp. Man lyver for seg selv om man påstår noe annet. 

    • Trist_0

      ”Hvis man har lest aldri så lite av Marx og nazi-lit­te­ra­tur, for­står man at holo­caust blir en natur­lig kon­se­kvens av inn­hol­det i Mein Kampf, mens makt­kon­sen­tra­sjo­nen og utryd­del­sene i kom­mu­nis­tiske sta­ter mere hand­ler om makt­kor­rum­pe­ring enn en logisk kon­se­kvens av Marxs ideer.”
       
      Dess­verre er det nett­opp en logisk kon­se­kvens. Marx kjente nok dår­lig til de biologiske/evolusjonære kref­tene i men­nes­ket vesen. 

      Kort for­talt må orga­ni­se­rin­gen av et sam­funn til­rette­legge for at men­nes­kets posi­tive egen­ska­per som kom­mer til uttrykk når man for­hol­der seg til sin ”inn­gruppe” dyr­kes, mens de neg­a­tive egen­ska­pene som kan komme til uttrykk når man for­hol­der seg til ”utgruppa” kontrolleres/reguleres i ster­kere grad.

      For å kunne gjøre dette må man for­stå hva en inn­gruppe er og hva en utgruppe er, hva som kre­ves for at man skal gå fra utgruppa til inn­gruppa – og helt gene­relt gruppe­dyna­mik­ken (inn­gruppa og utgruppa er langt fra sta­tiske stør­rel­ser).  Mer om dette kan man lese for eksem­pel i ”Det bio­lo­giske men­nes­ket” av Bongard og Røskaft.
       
      Marxs gode inten­sjo­ner og mang­lende inn­sikt kan man selv­sagt for­stå. Det som er langt verre er at men­nesker i dag ikke vet bedre. Er man ikke i stand til, når empi­rien består av flere hundre mil­lio­ner døde, å være ydmyk og spørre seg selv om det er noe i veien med ideen? 

      Man har for­els­ket seg i ideen – og man har fått det for seg at sinne­lags­etikk er det samme som god moral. Det er noe infan­tilt over dette. Å bli vok­sen inne­bæ­rer imid­ler­tid å måtte ta hen­syn til kon­se­kven­sene og være i stand til å innse at ide­elle løs­nin­ger kan være uto­piske. Men her for­sva­rer man altså ideer som har hatt uhyr­lige kon­se­kven­ser …      

    • kje­til

       “mens makt­kon­sen­tra­sjo­nen og utryd­del­sene i kom­mu­nis­tiske sta­ter mere
      hand­ler om makt­kor­rum­pe­ring enn en logisk kon­se­kvens av Marxs ideer.”

      La oss se. “Paa fruk­tene kjen­ner man treet”.  Hvis denne makt­kor­rump­sjo­nen som du sier ikke er en logisk kon­se­kvens av idé­ene, hvor­for skjer da denne pro­ses­sen hver eneste gang kom­mu­nis­ter faar mak­ten? Russland(sovjet), Kina, Nord.Korea, Cuba og andre?

      • Stei­n­ad­ler

        Det er jo egent­lig et godt spørs­mål. Man kan jo evnt tenke seg at det skyl­des flere fak­to­rer.

        Det er ihvert­fall slik at alle disse du her nev­ner endte opp med et sys­tem sen­trert omkring “fader­skik­kel­ser” under­støt­tet av et admi­ni­stra­tivt skikt av med­lø­pere og “ja-menn” som sør­get for å bygge opp om dette bil­det ved hjelp av pro­pa­ganda. Akku­rat det er jo ikke helt ukjent fra andre sys­te­mer. Gra­den av sen­tra­li­se­ring er et pro­blem i seg selv da det let­tere kan lede til kata­stro­fale føl­ger. Det er også noe med avstan­den i et admi­ni­stra­tivt sys­tem som kan gjøre det let­tere å gjen­nom­føre de mest avskye­lige hand­lin­ger.

        Når Lenin og kret­sen rundt ham gikk inn for en mest mulig sen­tra­li­sert ledelse tyder det jo sterkt på at dette var folk som ikke nølte med å ta sty­rin­gen over hodet på folk. Alle­rede her er det jo noe som ikke helt stem­mer med Marx fore­stil­ling om “pro­le­ta­ria­tets dik­ta­tur”. Lenin kom fra den øvre mid­del­klas­sen, var selv utdan­net jurist og hans far var skole­ad­mi­ni­stra­tor under tsa­ren. Men Lenin selv var sann­syn­lig­vis også sterkt pre­get av hevn­tan­ker da hans bror ble hengt i 1887 etter å ha del­tatt i atten­tat­for­søk mot tsa­ren. Lenin var da 17 år gam­mel.

        Leser man man bare litt om dette par­tiet som han etter­hvert klarte å domi­nere så fin­ner man en minst like åpen­bar selv­mot­si­gelse. De var erklærte til­hen­gere av Marx teorier, men så helt bort fra at det ifølge Marx var indu­stria­li­se­rin­gen – slik Marx og Engels kjente denne fra Eng­land og Tysk­land – som de mente skulle føre til revo­lu­sjon og “pro­le­ta­ria­tets dik­ta­tur”, ikke omvendt slik Lenin, Sta­lin og Det Sosial­de­mo­kra­tiske Rus­siske Arbei­der­par­tiet gikk inn for: Revo­lu­sjon som skulle føre til tvangs­in­du­stra­li­se­ring i rekord­fart . Russ­land hadde utvik­let noe indu­stri i de siste tiårene frem mot første ver­dens­krig. Men det var et et land som i all hoved­sak hadde en agrar og svært tra­di­sjons­tro befolk­ning. Noe som jo i stor grad også gjaldt disse andre lan­dene. Man gikk så inn for  å tvinge gjen­nom en utvik­ling som skulle sørge for at man fikk den indu­stri­ar­bei­der­be­folk­nin­gen man ikke hadde – men som Marx så for seg som en helt nød­ven­dig betin­gelse for både revo­lu­sjon, “pro­le­ta­ria­tets dik­ta­tur” og kom­mu­nisme. Ganske åpen­bart dreide dette seg om en i rea­li­te­ten for­holds­vis liten sekt som gjen­nom mani­pu­le­ring og tvang “satte vogna foran hes­ten”.

        Man kan jo mene hva man vil om kom­mu­nis­men som sådan, eller om ideen om “pro­le­ta­ria­tets dik­ta­tur”, men det er uan­sett ganske åpen­bart at det ikke går noen rett og enkel linje fra Marx ideer til det som skjedde i Russ­land.

        • Bipe­dal_Pri­mate

           “Det er ihvert­fall slik at alle disse du her nev­ner endte opp med et
          sys­tem sen­trert omkring “fader­skik­kel­ser” under­støt­tet av et
          admi­ni­stra­tivt skikt av med­lø­pere og “ja-menn” som sør­get for å bygge
          opp om dette bil­det ved hjelp av pro­pa­ganda.”

          Litt på samme måte som reli­gion med andre ord: Pro­fet og preste­skap.

  • Holy Cow

    Alex­an­der Sol­zhe­nit­syn beskrev hvor­dan han og hans fange­ka­me­ra­ter i GULag en dag fikk se en tyde­lig­vis usen­su­rert artik­kel skre­vet av Labours davæ­rende minis­ter, Her­bert Mor­ri­son; de tenkte at nå skulle man få lese den “dia­mant­klare sann­het”. Men stem­nin­gen sank raskt til   “galle” (bit­ter­het, irri­ta­sjon) da Mor­ri­son “fel­low-tra­velled his way through his essay, reve­aling not the sligh­test idea of the savage struc­ture, the piti­less aims of the Com­mu­nist world”.

    Liten tvil om hva Sol­zhe­nit­syn ville mene om Aslak den Gode…

  • smoke­wa­ter

    Jeg vil anbe­fale for­eldre med barn i skole­al­der om  å gå over skole­bø­kene i fag som his­to­rie og sam­funns­fag. Sjekk hva som kom­mer frem, og ikke minst hva som er glemt. For å ikke glemme hvor­dan hen­del­ser, sys­te­mer etc blir for­mu­lert. Jeg tror at mange kan få seg en over­ras­kelse.

    • Naa­ti­den

      En edel tanke, men de for­eld­rene du snak­ker om, har fått med seg det samme, så de kan ikke være en rette­snor len­ger. Beste­for­eldre kan­skje.

  • Da jeg møtte sosia­lis­men en gang tid­lig på 70-tal­let var til­hen­gerne opp­tatt av hvem som skapte våre begre­per og hvem som skrev his­to­rien. For den som skri­ver his­to­rien for­mer frem­ti­den. Våre lære­bø­ker har en rekke myter som vel­vil­ligst for­mid­les videre av menings­dan­nende media.  Den inter­na­sjo­nale sosia­lisme
    hadde så mye edlere hen­sik­ter enn Den nasjo­nale sosia­lisme er for­tel­lin­gen.  Når “høyre­ekstem” nyt­tes om nazis­tene bør vi også kjenne til at nazis­tene
    ideo­lo­gisk bekjente seg til plan­øko­nomi. Den ble utøvd ved
    Schacht, men den for­fen­ge­lige Göring brukte “sjef for 5- års­pla­nen” som
    en av sine tit­ler. Plan­øko­nomi kjen­ner vi fra kom­mu­nis­men, nazis­men og
    også fra den poli­tik­ken finans­mi­nis­ter Erik Bro­foss og stats­mi­nis­ter
    Einar Ger­hard­sen sto for i Norge. Mye av reto­rik­ken som nazis­tene nyt­tet mot jødene var “sosia­lis­tisk
    reto­rikk”. Når det gjaldt utrensk­nin­ger sto ikke kom­mu­nis­tene til­bake for nazis­tene. Ikke minst Polen og Ukraina fikk merke det. Den halv­de­len av Polen som Sta­lin okku­perte 17 dager etter Hit­lers okku­pa­sjon i 1939 er ennå ikke til­bake­ført til Polen. Men ingen kre­ver at polak­kene skal få til­bake okku­pert land.  Mange folke­grup­per ble tvangs­flyt­tet innen­for Sov­jet­unio­nen. Det som ikke ville flytte ble drept. “Folke­mord” er defi­nert slik at det kun skal ramme dem som vil utrydde en etnisk gruppe. Ikke dem som vil utrydde en folke­gruppe  fordi de defi­ne­res som “klasse­fiende”. Tross alt hadde Sta­lin et ord med i laget ved Nürn­berg­pro­ses­sene. Når så mange sol­da­ter falt i krig for Sov­jet­unio­nen skyld­tes det også at Sta­lin sendte dem ube­væp­net og uten tre­ning til fron­ten. De fikk beskjed om å ta våpen fra falne med­sol­da­ter. At noen – og ikke minst de som skri­ver lære­bø­ker – kan mene at inn­fø­ring av kom­mu­nis­men var verdt pri­sen i men­neske­liv, for­sa­kelse og nød, und­rer meg.  At noen – også i Norge – frem­de­les kan hevde at Marx tan­ker om “klasse­sam­fun­net” i det tid­lig­in­du­stri­elle sam­funn på første halv­del av 1800-tal­let skal kunne løse de utford­rin­ger vi står over­for er mer enn merk­ver­dig. Et av de sam­funn jeg kjen­ner som i dag behand­ler arbei­dere som den­gang er  for øvrig det kom­mu­nis­tiske China. De som sit­ter med makt defi­ne­rer ikke bare hvem som er “fien­der”, men også hva som skri­ves inn i lære­bø­ker og som der­ved blir “sann­het”. Fos­ter­volls NRK var “skole­kring­kas­ting”. I for­hol­det til muham­me­da­nis­men, som har ryd­det seg plass i Norge de seneste år, har NRK på nytt tatt på seg dette “ansva­ret”. Det er til­syne­la­tende vik­tig at vi blir belært at ara­bisk kul­tur langt er på høyde med vår euro­pe­iske. Ved å frem­heve Salad­din som en stor og tole­rant hers­ker vil NRK  påvirke folk slik at de kan komme til å mene at de egent­lige skur­kene var euro­pe­erne og kors­fa­rerne. Mange med bred til­gang til media hev­der det. Ved å skape skam og ydmyk­het ryd­des plass til nye tan­ker og frem­mede kul­tu­rer. Nasjo­nal­sta­ten slik vi kjen­ner den fra den spe begyn­nelse i 1812 er på vei til den ideo­lo­giske skam­me­krok. Det er tan­kene til den inter­na­sjo­nale sosia­lisme som har fun­net nye uttrykk­s­for­mer i menings­dan­nende media. “Nasjo­ner og gren­ser er bor­ger­ska­pets opp­fin­nelse” hev­det sosia­lis­tene. Slike tan­ker pas­ser utmer­ket for dem som vil føre nye folk til det for­jet­tede Europa og Norge.

  • Olav 3

     Det for­tel­ler ikke lite om folke­fien­der, at folk i Europa går og er engste­lige for en kul­tur som er dem totalt under­le­gen;  mili­tært, indu­stri­elt, viten­ska­pe­lig, øko­no­misk, kunst­ne­risk, struk­tu­relt, demokratisk/rettighetsmessig og alt det øvrige man kan komme på.
    To gan­ger tid­li­gere i his­to­rien ble denne kul­tu­ren dre­vet på retrett med våpen.
    Denne gang, mer avmek­tig enn noen­sinne, mar­sje­rer de inn, og blir møtt på en måte ikke ulikt hvor­dan de spanske erob­rere ble bemøtt av de som ledet folket i det sør­lige Ame­rika. De får betalt for å komme, av fol­kets inn­be­talte skatt, pen­ger ment for dets egen vel­ferd..

    For at dette skal kunne skje, er ASM og hans like vesent­lig. Ikke vans­ke­lig å se –ismene i det hele!
    Jeg var inn­til nylig sik­ker på at de venstre­eks­treme nå som ver­den hadde for­kas­tet alle deres van­vit­tige over­grep på ulike befolk­nin­ger,  skulle gå stille ut his­to­ri­ens bak­dør, slik de burde, en viss sosial intel­li­gens med­reg­net..

  • Guest

    Man kan, fak­tisk, hevde at kom­mu­nis­men er en langt verre ideo­logi enn nazis­men, fordi kom­mun­si­men er en gene­relt men­neske–fiendt­lig ideo­logi, mens nazis­men “bare” er en etni­si­tets–fiendt­lig ideo­logi.

    men, selv­sagt, det blir som å veie møkk på gull­vekt, begge ideo­lo­gier er livs­fiendt­lige, og gjen­nom­ført..onde

    • Buddy Ogilvy

      nazis­men “bare” er en etni­si­tets-fiendt­lig ideo­logi.”

      Jeg skjøn­ner hvor du vil, men vil bare påpeke at nazis­men var fiendt­lig mot langt flere grup­per enn jøder og sla­viske ünter­men­schen,  for eksem­pel tyske homo­file, poli­tiske mot­stan­dere, Jeho­vas vit­ner og han­di­cap­pede ble inter­nert og for­søkt utryd­det. 

      Omtrent alle som avvek fra nazis­te­nes defi­ni­sjon av ideal­tys­ke­ren, ble defi­nert som fien­der av det nye Tysk­land.  

      Så hvil­ken ideo­logi var/er verst? Same shit, spør du meg. For­skjel­lene var mindre enn folk liker å tro, og fel­les­trek­kene deler de med alle tota­li­tære ideo­lo­gier og reli­gio­ner: Løf­tene til sine til­hen­gere om en ny og bedre ver­den, man må bare drepe alle som er uenige. Og fordi man er på hel­lig opp­drag fra Hitler/Stalin/Lenin/Marx/Mao/Muhammed/…, kan man rett­fer­dig­gjøre de mest hor­rible over­grep. Man dre­per jo for en god og rett­fer­dig sak og ofrene var jo uan­sett üntermenschen/klassefiender/kontrarevolusjonære/avkom av aper og svin/vantro/…

      Arthur Scho­pen­hauer skri­ver i sin bok On Human Nature at “Man is at bottom a savage, hor­rible beast. We know it, if only in the busi­ness of taming and restra­i­ning him which we know civi­li­sa­tion. Hence is it that we are ter­ri­fied if now and then his nature bre­aks out. Wher­e­ver and whe­ne­ver the locks of law and order fall off and give place to anar­chy, he shows him­self for what he is.” 

      Slik beskrev Scho­pen­hauer men­nes­ket for hundre­og­femti år siden. Man kan bare und­res hvor­dan han ville beskre­vet oss om han hadde kjent til kom­mu­nis­mens og nasjo­nal­so­sia­lis­mens ugjer­nin­ger. 

      Poen­get mitt får være at det hand­ler mindre om den ideo­lo­giske far­ven på den tota­li­tære demo­nen, og mer om å holde den under kon­troll. Der­for må vi aldri fire en tomme hver gang ytrings­fri­het og enkelt­in­di­vi­dets ret­tig­he­ter trues. 

      • Guest

        Same shit, spør du meg.”
        der­for skal man ikke måle det på gull­vekt, dis­tink­sjo­nene er så ørsmå at bare pre­si­sjons­in­stru­men­tet gull­vek­ten kan opp­dage det, men den fel­les stan­ken gjør at det er bort­kas­tet å bruke gull­vekt i ana­ly­sen..:-=

  • USSR støt­tet de spanske kom­mu­nis­tene, men det kos­tet.  Spa­nia ble tap­pet for gull som Sta­lin for­langte som beta­ling for krigs­ma­te­ri­ell.

    How Moscow rob­bed Spain of its gold in the Civil War

    http://struggle.ws/spain/review_arms_gold.html

    At this junc­ture we must retreat seve­ral steps and delve into one of the
    most sen­sa­tio­nal epi­sodes not only of the Spa­nish Civil War, but indeed
    all of twen­tieth-cen­tury inter­na­tio­nal his­tory: the trans­fer to
    Moscow’s Gos­bank of a large portion of the gold amassed over the 

    cen­tu­ries by the Spa­nish crown, inclu­ding Inca and Aztec trea­sure from
    the time of the con­qui­sta­d­ors.

    http://www.gutenberg-e.org/kod01/frames/fkod16.html

    Uncle Jo var opp­rin­ne­lig en geor­gisk kri­mi­nell som spe­sia­li­serte seg på å robbe ban­ker, før han gikk inn i poli­tik­ken.