Sakset/Fra hofta

Forfatteren Åsne Seierstad er blant de mange som jobber iherdig for å få de «norske» IS-familiene hit til landet. Hun fokuserer blant annet på hvilken liten rolle kvinnene har hatt i barbariet i IS-staten.

Kampanjen for å få hentet «hjem» en håndfull IS-kvinner og deres barn til Norge pågår uten stans. Det er knapt en dag uten nye utspill og nye vinklinger i dette kampanjearbeidet. Mye kreativitet legges ned for å få gjennomført forflytningen.

Mediene, og ikke minst NRK, stiller villig opp med mikrofoner og taletid. Per i dag fungerer NRK som en ledende pådriver for å hente IS-kvinnene til Norge, og lar dette være et tema i den ene sendingen etter den andre.

I Dagsnytt 18 onsdag denne uken hadde man faktisk et par innslag som berørte temaet. Først kom man inn på det i forbindelse med Tyrkias militæraksjon mot kurderne. Også dette klarte NRK å få til å handle om de norske IS-kvinnene.

Vi fikk nemlig vite at situasjonen i leirene kunne forverre seg som følge av økende militær aktivitet i regionen. Ergo: De norske IS-kvinnene og deres barn bør kanskje hentes til Norge snart?

I «hovedinnslaget» om dette litt senere i sendingen var blant annet forfatter Åsne Seierstad i studio. Hun har innsikt i regionen og situasjonen omkring IS fra sitt arbeid med boken “To søstre” . Den handler om to norsk-somaliske søstre som reiste fra Bærum for å slutte seg til det såkalte IS-kalifatet.

I Dagsnytt 18 tar hun sterkt til orde for at IS-mødrene i Syria bør få komme «hjem» til Norge.

Hun mener blant annet at disse kvinnene neppe har utført særlig mye forbrytelser under oppholdet i IS-kalifatet.

«Kvinnene dro ned med en idé om å skape en Guds stat på jord. De få som reiste for å være krigere, ble stort sett skuffet. For det fikk de ikke lov til. De fikk kun være i en kvinnelig politistyrke og ransake andre kvinner», sier Seierstad, blant annet.

Hun tegner et bilde av kvinner som ikke har hatt anledning til å gjøre så mye annet enn å være hjemme og lage mat, og som underforstått ikke fortjener all verden av straff.

Seierstad mener også at det å få kvinnene til Norge vil innebære en mer ryddig og rettferdig rettergang enn hva det kan forventes ved en eventuell rettergang i Syria eller Irak.

Hennes motdebattant er Kristin Nesse Thue, en norsk skribent bosatt i London. Hun har blant annet skrevet om kvinnelige fremmedkrigere i IS. Nesse Thue mener det er en særdeles dårlig idé å hente kvinnene til Norge. Etter hennes syn bør de heller stilles for retten i regionen der de har medvirket til forbrytelsene IS har stått for.

«Det viktigste er å få dømt kvinnene der de er, noe som er et internasjonalt rettsprinsipp. I tillegg gir det tilgang til vitner som kan bekrefte hva de har gjort. Det er viktig for at lokalsamfunnene skal få sin rettferdighet», sier Nesse Thue.

Så langt har det skjedd lite som tyder på at de aktuelle IS-kvinnene er på vei til Norge. Tvert imot kan veien synes lengre enn den har vært på en stund. Den militært spente situasjonen gjør en slik flytteprosess vanskeligere. I tillegg har Stortinget nylig stemt ned et forslag om umiddelbar aksjon for å hente den ene kvinnen og hennes syke barn (fireåringen).

Åsne Seierstad har utvilsomt bedre greie på forholdene i regionen enn hva de fleste andre her hjemme har. Men hennes beskrivelse av IS-kvinnenes rolle virker uansett lettvint og bagatelliserende.

Det er etter hvert allment kjent at IS-kvinner har tatt del i grov mishandling, blant annet av yezedi-slaver. I tillegg har kvinnene fungert som en viktig del av «logistikkapparatet» for sine morderiske ektefeller, hvilket Seierstad for øvrig også så vidt er inne på.

Men Seierstad begår flere bagatelliseringer i sin iver etter å få hentet IS-kvinnene. For hun overser helt de åpenbare og negative konsekvenser dette vil ha for Norge. Det nevnes ikke med ett ord i hennes resonnementer.

For det første vil en slik retur innebære bruk av betydelige ressurser fra dag 1, i form av oppfølging, psykologer, spesialpedagoger, et omfattende rehabiliteringsapparat og antagelig livslang forsørgelse og bolig på det offentliges regning. Det dreier seg om store kostnader, trolig millionbeløp per person årlig. Hvor skal pengene hentes fra? Hva skal prioriteres ned?

Det er verdt å ha i tankene at det ikke står noen «ledig» kapasitet i norsk helsevesen/sosialsektor og venter på at IS-kvinnene skal ankomme landet. Dette vil bli en kostbar og krevende ekstrabelastning det må avsettes helt nye ressurser til. Det vil kreves et «løft» som må gå på bekostning av andre oppgaver for de samme etatene.

For det andre vil disse kvinnene utgjøre en trussel mot sine omgivelser og samfunnet generelt. Det er stor usikkerhet knyttet til deres holdninger og hva de kan være i stand til å gjøre. Vi hører daglig om vold og drap utført av kvinner i IS-leirene; det er ikke «engler» vi snakker om. Erfaringer fra Sverige med hjemvendte IS-medlemmer er lite lovende med tanke på hva de kan «bidra» med.

For det tredje kan en «lykkelig løsning» i form av hjemkomst til Norge virke «ufarliggjørende» for fremtidige islamister som måtte få ideer om å reise til et fremtidig «kalifat». De har da «lært» at med norsk pass kommer man seg alltid hjem til sivilisert behandling og rause trygder. Så det er bare å dra!

Saken er for komplisert og alvorlig til at det bør lyttes til velmenende og naive synsere.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.