Kommentar

Foto: Kay Nietfeld / DPA / Scanpix.

Mediesirkuset som har gjort det til en slags sosial plikt å hylle Greta Thunbergs følelsesladede klimaaktivisme, vitner først og fremst om uhyre slappe intellektuelle standarder hos dem som applauderer henne.

Et godt eksempel er en av avisartiklene som ble mest delt i sosiale medier i Norge etter 16-åringens gråtkvalte FN-tale.

«Selvfølgelig er Greta Thunberg sint», lyder tittelen på en kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet tirsdag. Etter hans oppfatning målbærer hun «den nye, ubehagelige sannheten». Men Dagbladets politiske redaktør er ikke bare lettvinn i begrepsbruken, han fordreier betydningen ordene har i alminnelig politisk språkbruk.

Det handler ikke bare om det store ordet sannhet, men også om det fullstendig jordnære ordet fakta:

En ubehagelig sannhet er ikke lenger at den godt voksne amerikanske visepresidenten Al Gore med store kjaker og cowboystøvler forteller at klimakrisen kommer stormende. En ubehagelig sannhet i dag er at 16-åringer setter seg inn i de samme faktaene, og skjønner at det kommer til å prege hele livet deres. En nysgjerrig og engasjert 16-åring kan lese seg til at karbonbudsjettet – hvor mye CO2 vi kan slippe ut før vi bryter 1,5-gradersmålet – vil være brukt opp om åtte og et halvt år dersom utslippene fortsetter som i dag. Da vil han eller hun være 24 år.

For Ramnefjell er det at klimakrisen angivelig «kommer stormende», tilsynelatende å anse som et faktum. Han utdyper poenget ved å snakke om hva som visstnok kommer til å skje med temperaturen avhengig av hvor mye CO2 menneskeheten slipper ut.

Problemet er at det som kommer til å skje, eller snarere det som forventes å skje, gitt at vi snakker om usikre prognoser om fremtiden, ikke er fakta.

Ordet fakta er flertallsformen av substantivet faktum, som er avledet fra perfektum partisipp av verbet facere, som er latin for «å gjøre». Et faktum er altså noe som allerede er gjort, det er en foreliggende virkelighet. Perfektum er som kjent en fortidsform. I rettsvesenet er det da også kun fortiden det handler om idet man ser på «sakens fakta».

Det norske akademis ordbok definerer faktum på denne måten:

noe (hendelse, forhold e.l.) som er fastslått som virkelig gjennom iakttagelse eller ved fullgyldig vitnesbyrd; kjensgjerning

Det som forventes å skje, er ikke blitt fastslått som virkelig. Fremtid er ikke fortid.

Prognoser er med andre ord ikke fakta. Prognoser er resultater av forsøk på å se inn i fremtiden ved hjelp av de fakta og analytiske redskaper man har til rådighet. Men det er altså sånn at menneskeheten har visst i alle fall siden antikken at disse forsøkene er langt fra ufeilbarlige. Og det er et faktum, et faktum i ordets rette forstand, at klimaprognoser har tatt feil.

Fakta er også sannheter, men prognoser er ikke sannheter, de er spådommer som kan vise seg å bli oppfylt, for dermed – i tidens fylde – å få status som sannheter i egenskap av fakta.

Dersom Ramnefjell gjør en prognose til en sannhet, handler det altså om en trossannhet – noe som vanligvis tilhører den teologiske sfæren, og ikke den politiske. I den grad Dagbladet er blitt et klimamenighetsblad, er Ramnefjell kanskje også teologisk redaktør.

Styrken i Thunbergs budskap er ifølge Ramnefjell «ikke bare følelsene, men evnen til presis, effektiv og ugjendrivelig formidling av harde, nådeløse fakta». Virkelig? La oss se litt nærmere på innholdet i Thunbergs tale, som begynner slik:

This is all wrong.

Hun innleder altså ikke med fakta. Det er ikke et deskriptivt utsagn. Språket har mange andre former for utsagn. Dette er et verdsettende utsagn, og det hun gjør, er å verdsette hele situasjonen svært lavt.

Hun forsetter:

I shouldn’t be standing here. I should be back in school on the other side of the ocean.

Her får vi derimot to normative utsagn. Hun gir til kjenne sin vurdering av hva som ville ha vært rett.

Dernest følger et spørsmål, eventuelt to spørsmål, med mindre man anser «Hvordan våger dere!» for å være et verdsettende utsagn:

Yet you all come to me for hope? How dare you!

Den første av fire «How dare you!» etterfølges av to analytiske eller forklarende utsagn, som altså heller ikke er fakta, men snarere har status som påstander:

You have stolen my dreams and my childhood with your empty words. And yet I’m one of the lucky ones.

Men så dukker det endelig opp tre deskriptive utsagn:

People are suffering. People are dying. Entire ecosystems are collapsing.

Her mangler det mye presisjon. Det er klart at folk lider og dør her på planeten, men hun sikter formodentlig til dem som måtte lide og dø som følge av CO2-skapte klimaendringer. Hvem er de? Og hvilke større eller mindre økosystemer er det hun sikter til? Vi kan bare gjette.

Er det dette Ramnefjell tenker på når han viser til «nådeløse fakta»?

Tilbake til Thunberg, som fortsetter med en prognose:

We are in the beginning of a mass extinction.

Deretter et analytisk utsagn:

And all you can talk about is money and fairytales of eternal economic growth.

Virkelig? Macron tillot seg å påpeke at det snakkes en hel del om «klimatiltak» også.

How dare you!

Yadda.

Nytt analytisk utsagn følger:

For more than 30 years the science has been crystal clear.

Men er denne analysen rett? Fremragende vitenskapsmenn sier at dette er alt annet enn krystallklart. Deres innvendinger er i det store og hele ubesvart.

Thunberg stiller så et spørsmål basert på et analytisk utsagn som også er tvilsomt, all den tid man ikke har sikker kunnskap om hva som er nødvendig:

How dare you continue to look away, and come here saying that you are doing enough, when the politics and solutions needed are still nowhere in sight.

En moralanalyse ispedd hennes personlige tro følger:

You say you “hear” us and that you understand the urgency. But no matter how sad and angry I am, I don’t want to believe that. Because if you fully understood the situation and still kept on failing to act, then you would be evil. And I refuse to believe that.

Deretter en rekke prognoser, analyser og verdsettende utsagn. Som en øvelse kan man forsøke å finne noen fakta her:

The popular idea of cutting our emissions in half in 10 years only gives us a 50% chance of staying below 1.5C degrees, and the risk of setting off irreversible chain reactions beyond human control.

Maybe 50% is acceptable to you. But those numbers don’t include tipping points, most feedback loops, additional warming hidden by toxic air pollution or the aspects of justice and equity. They also rely on my and my children’s generation sucking hundreds of billions of tonnes of your CO2 out of the air with technologies that barely exist. So a 50% risk is simply not acceptable to us – we who have to live with the consequences.

To have a 67% chance of staying below a 1.5C global temperature rise – the best odds given by the Intergovernmental Panel on Climate Change – the world had 420 gigatonnes of carbon dioxide left to emit back on 1 January 2018. Today that figure is already down to less than 350 gigatonnes. How dare you pretend that this can be solved with business-as-usual and some technical solutions. With today’s emissions levels, that remaining CO2 budget will be entirely gone in less than eight and a half years.

There will not be any solutions or plans presented in line with these figures today. Because these numbers are too uncomfortable. And you are still not mature enough to tell it like it is.

You are failing us. But the young people are starting to understand your betrayal. The eyes of all future generations are upon you. And if you choose to fail us I say we will never forgive you. We will not let you get away with this. Right here, right now is where we draw the line. The world is waking up. And change is coming, whether you like it or not.

Det er lett å erkjenne at svært lite i Thunbergs tale kan gis status som fakta.

I en bedre verden ville både avisredaktører og allmennheten hatt større evne til å skille mellom språkets forskjellige funksjoner. For som hovedpersonen i Nanni Morettis film «Palombella rossa» sier: «Den som snakker dårlig, tenker dårlig, og den som tenker dårlig, lever dårlig.»

Det er en kultur på vei ned som omtaler endetidsforestillinger som fakta. Hyllesten av Greta Thunberg er således et intellektuelt havari.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!. Nå satt ned fra 399 til 230 kroner!