Sakset/Fra hofta

Årets bilde har vakt sterke reaksjoner. Redaktør for religion og debatt i Vårt Land, Alf Gjøsund, mener kritikken av jenta vitner om at vi er ved å miste våre norske verdier som nestekjærlighet og tilgivelse og trekker trådene til jødehat og Holocaust i sin kritikk av bl.a Vebjørn Selbekk, redaktør for Dagen. Debatten blir surrealistisk. Billedtekst:Kronprins Haakon prøver forgjeves å håndhilse på Sriha da han besøker den terrorrammede moské åal-Noor Islamic Center på Skui i Bærum. Blodflekker og kulehull er synlige etter skyting og basketaket da Phillip Manshaus tok seg inn i moskëen.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix 

Selv kirkens menn blir sjokkert over den lave oppslutningen om kirkevalget: 12,7 prosent. De samme som har fremmet «demokratiseringen» forstår ikke at kirken ikke er et politisk system. Man kan ikke kopiere det politiske demokratiet og slett ikke når pådriverne er politisk ensidige og kun vil ha inn mennesker av samme oppfatning som dem selv.

Grunnen til at man ikke kan overføre erfaringer fra det politiske liv til kirken er fordi kirken har en lojalitet oppover som demokratiet ikke har. Demokratiet hviler på folkets suverenitet. Hvis folket vil har det frihet til å styrte seg selv i avgrunnen. Men demokratiet har noen mekanismer som skal forhindre at flertallet gjør dumme valg, slik som ytringsfrihet.

Kirken er ikke bundet av flertallet. Det er kun bundet av et metafysisk hierarki, som hviler på Skriften. Kirken kan ikke skalte og valte med troen som den vil.

Det består et spenningsforhold mellom folket og kirken, for folk liker ikke tukt, men de respekterer heller ikke en kirke som ikke tror.

Dagens kirke har valgt det verste av begge verdener: Den har blitt dennesidig og jordisk. Det er en fundamental svikt som gjør kirken overflødig. Derfor står kirkene tomme.

De som har drevet frem denne utviklingen tror svaret er enda mer av det samme.

Redaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, er selv en del av problemet.

 

En valgdeltakelse på 12,7 prosent i kirkevalget er dramatisk lavt og utgjør en svekkelse av kirkedemokratiet, skriver kommentator Alf Gjøsund i Vårt Land.

Gjørsund, som er redaktør for Religion og debatt i Vårt Land , skriver at kandidatene ikke var i nærheten av å nå ut med sine budskap.

– Mange av dem drev ikke valgkamp i det hele tatt. Og hvis man var så iherdig at man søkte opp navnet på nettet, ble man sannsynligvis skuffet da man leste presentasjonene. De var nesten ubrukelige som grunnlag for valget. (NTB)

Som en annen kommissær får Gjøsund den lave deltakelsen til å handle om at folk ikke vil høre budskapet. Han bruker Skriftens ord om saltet til å rettferdiggjøre politiseringen av kirken. Det er fordi kirken forkynner sannheten at folk ikke vil delta.

 

Men selv om den lave valgdeltakelsen kan gjøre at kirken havner i utakt med folket, er ikke det nødvendigvis bare negativt, ifølge Gjøsund.

– Kirken skal jo være et «lys og salt», som skriften sier. Den skal gi etisk veiledning, utfordre vår livsstil, og forkynne et evig budskap. En gjennomsnittskirke vil aldri oppfylle det oppdraget, skriver han. (NTB)

Gjøsund representerer kreftene som har ødelagt kirken. For en tid tilbake hadde Vårt Land et oppslag om konservative kristne som trakk seg ut av Kirkemøtet. De hadde trodd på reformene og villet bidra, men måtte innse at de var uønsket. De slapp ikke til.

Gjøsund var nylig i debatt med Dagens redaktør Vebjørn Selbekk i Dagsnytt 18 vedrørende håndhilsenekten overfor Kronprinsen i Bærum-moskeen.

Når en av lavkirkelighetens fremste talspersoner, Vebjørn Selbekk, tar et kraftig oppgjør med en 27 år gammel minoritetskvinne bør det være alvorlig, tenker jeg. «Respektløst», tordner han på Facebook. Hun mangler «aktelse» for «vår kommende konge».

Hva skjedde? Hun hilste på kronprinsen på en litt annen måte. Hun la hånden på hjertet. Det var det hele. Den neste i rekken gjorde det samme. Det ble også fotografert. Det ser ikke ut som noen majestetsfornærmelse.

Sjefredaktøren i Dagen representerer kristne som anklages for manglende respekt hele tiden: manglende respekt for kvinner, homofile, samboere, gjengifte og mennesker som tar abort. Han burde ha alle forutsetninger for å forstå at det å følge religiøse bud slett ikke trenger å være respektløst.

Han burde også forstå at en slik mistenkeliggjøring av andre menneskers hensikter er som å tømme tennvæske på ulmende glør. På et øyeblikk flammer det opp, ikke bare i kommentarfeltet – det lar seg håndtere – men i menneskers følelser. For sånn er vi. Glørne er der, det skal bare litt tennvæske til. (NTB)

Gjøsund knytter Selbekks kritikk av islam til jødehat og Holocaust. Det er en måte å debattere på som er en slags moralistisk utgave av ML’erne. En slik debatteknikkk gjør enhver samtale umulig.

Men Gjøsund tror at han representerer sannheten, og jo sterkere motstand, jo kraftigere lut bruker han.

Det er akkurat denne autistiske moralismen som gjør at deltakelsen i kirkevalget er på stusselige 12,7 prosent.

Kirken er et gammelt hus, men den tåler ikke hva som helst. Da vil det oppstå nye kirker utenfor den offisielle.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.