Gjesteskribent

Bildet er allerede ikonisk: Kronprins Haakon strekker forgjeves frem hånden mot Sriha i al-Noor Islamic Center i Bærum. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Jeg er fortsatt nedstemt av håndhilse-saken og at mange forsøker å vinkle den mot toleranse.

For det første tror jeg mange sliter med å forstå hvor stort problemet med kulturgapet egentlig er. Det handler ikke bare om at vi gjør slik og at de gjør slik. Det handler om at våre normer oppleves så brutalt uanstendige at man ikke klarer å gjøre noen imøtekommende unntak.

Det er som om noen forsøkte å tvinge meg til å hilse på en fremmed regent ved å ta av meg buksen. Da hadde jeg sagt nei. Ikke av mangel på respekt for regenten. Men fordi det brøt for sterkt med mine egne anstendighetskrav.

Det er dette som er problemet her. At våre normer møter en vegg av absolutter fra mennesker vi snakker om å integrere. Det kan vi bare ikke fortsette å tolerere.

Det leder til at de harde kulturelle absoluttene som vi møter i fremmede kulturer skaper et minoritetstyranni i vårt liberale samfunn. Der skanse etter skanse faller i en evig retrett på jakt etter en illusorisk harmoni med forankring i en stadig dypere fortrengning av akkumulert toleranse.

Vi er i ferd med å tape kampen om vår egen kultur i disse tumultene. Før eller siden er man nødt til å sette ned foten og si at vi også har noen norm-absolutter i vår kultur. Sånn er det bare her i Norge. Take it or leave it.

Hvis ikke kan jeg bare garantere en ting. Det er at toleranse – altså villigheten til å leve med verdier og prioriteringer som man ikke liker og deler – blir så tynnslitt at den slipper taket.

Og når toleransen slipper taket erstattes den ikke med likegyldighet. Den erstattes med de livsfarlige begrepene hat og forakt. Akkurat det regjeringen sa at den skulle motarbeide i går.

Og toleransekontoen er allerede nesten tom. Det må vi ikke glemme. Vi må tenke på de små og store tingene som folk allerede tolererer og som er så tabubelagt at det ikke er anstendig å snakke om.

Folk har lyst til å gå på gaten og kunne se andre mennesker i øynene uansett kjønn. De har lyst til å kunne slippe å forholde seg til endeløse debatter om islam ditt og islam datt, krenkelser, fobier og offernarrativer i mediene. Fjerne ting som de ikke opplever at angår dem, men som likevel trekkes ned over hodene på dem i den offentlige samtalen.

De har lyst til å se prioriteringene i statsbudsjettet være andre ting enn digre integreringsløft hvert eneste år. De har lyst til å kunne snakke med stolthet om lange norske kulturtradisjoner uten å føle frykt for at dette er støtende eller marginaliserende overfor minoritetsgrupper.

De har lyst til at skolen der barna deres går skal få mer ressurser og ikke bare skolene med stigende integreringsutfordringer. De har lyst til at politiet skal ha kapasitet til å håndtere hverdagskriminaliteten som kanskje skjer i det nabolaget der de bor, og ikke være nedsyltet i gjengproblematikk og bilbranner i Oslo Øst.

De har lyst til å leve i et land der alle bidrar sånn noenlunde etter evne og mest mulig rettferdig til fellesskapet. I alle fall ikke i et land med velferdsklienter som avviser norske normer og gjør sitt beste for å demonstrere at de verken har norsk identitet eller integreringsvilje. De har lyst til å bo i et land der det finnes et reellt fellesskap med kjerne av substans som det går an å sette ord på.

Og de har lyst til å praktisere normen med å håndhilse på andre mennesker.

Alt dette sliter vi med å innfri. Alt sammen er vi tydeligvis nødt til å tolerere.

Litt mer toleranse neste år. Og litt til året etter det.

Hvis det er dette som er integrering, da er vi på villspor. Når skal politikerne våre begynne å snakke til disse bekymringene. De angår på en eller annen måte kanskje så mange som ca 4,5 millioner nordmenn. Når tar vi dette opp til debatt? Når snur vi trendene?

 

Først publisert på Simen Sandeliens facebookside. Gjengitt med vennlig tillatelse.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.