Kommentar

Det er ingen tvil om at Afghanistans problemer er store og de begynte lenge før amerikanerne kom på banen. Det er nå etablert store diasporaer i Europa og de vil tiltrekke seg landsmenn langs rutene som går fra Afghanista til Vest-Europa. Afghanistan har også et stort befolkningsoverskudd, særlig av menn. Her i kø ved passkontoret i Kabul i 2015. Foto: Omar Sobhani/Reuters/Scanpix

At Afghanistan vil bli en trussel mot de afghanerne som ikke ønsker et teokratisk styre den dagen amerikanerne er ute, synes utvilsomt. Men kanskje ikke bare mot egne borgere. Motsetningene er så store at det er ikke sikkert noen part vil ha kontroll i Afghanistan, og USA ønsker neppe at det skal være Taliban som sitter med kontrollen.

Afghanistan er kort og gode et valg mellom bare dårlige løsninger.

Lørdag sprengte en selvmordsbomber seg lufta  i et bryllup  i Kabul og drepte 63 og såret 183, det var blodig selv etter afghansk standard. Mange ofre var kvinner og barn. Scenene som utspiller seg var like grusomme som sprengningene av kirker i Sri Lanka 1. påskedag. Dette gjøres av mennesker blottet for menneskelige følelser.

Men hvem? Taliban benekter at de sto bak.

Ofrene var shiaer og IS har tradisjon for å angripe shiaer.

Men et annet moment er bomben som sprang i Peshawar, på pakistansk side, fredag. Den drepte broren til en Taliban-leder.

The blast follows a bomb attack on a mosque in Pakistan on Friday that killed a brother of Taliban leader Haibatullah Akhundzada. No one claimed responsibility for that blast, which killed four people and wounded about 20.

Taliban sa de ikke kom til å stanse forhandlingene med USA av den grunn. Hvorfor skulle de? De ser seier innen rekkevidde.

Saigon

Taliban nekter å forhandle med regjeringen i Kabul, som de anser som stråmenn. Det sier noe om rangordenen, det sier noe om hvordan Taliban vil behandle afghanske myndigheter når USA er ute. Taliban vet at avtalene er papirbestemmelser. Det skal svært mye til for USA å sende inn bakkestyrker hvis de først trekker seg ut. Et Saigon-scenarie: Mennesker som klynger seg til amerikanske helikoptre som tar av fra taket av den amerikanske ambassaden, ligger under og vil få alle som kan til å flykte. Det kan bli en ny strøm ut av Afghanistan og til Europa hvor det nå bor en stor afghansk diaspora.

Det kan forflytte konfliktene i Afghanistan til Europa. For det er det vanskelig å ta inn over seg for vestlige ledere: Konfliktene følger menneskene.

Det gjelder konflikten shia-sunnier, kurdere-tyrkere, salafist vs mer mainstreamsunni – og alt gjelder kamp om makt, og kamp om hegemoniet. De radikale vil tvinge de mindre radikale på defensiven. Slik har Midtøsten blitt krigsarena. De som spådde at islam var på vei mot en Tredveårskrig ser ut til å ha fått rett.

En grei tidfesting er revolusjonen i Iran i 1979. Den innevarslet både en krig innad i islam og mellom islam og omverdenen. Siden muslimer bor i Vesten i millioner er krigen også kommet hit. Vestlige borgere er i økende grad blitt oppmerksom på faren, men kanskje ikke i like høy grad hvor mye det som skjer «ute» betyr for utviklingen «hjemme».

Diasporaene

Det er den store diasporaene som gjør at vi med stor sikkerhet kan si at det er en direkte forbindelse mellom utviklingen der ute og det som skjer i Vesten. Hvis Afghanistan «faller» vil det med stor sikkherhet bety økt press på Vesten og her står mektige NGO’er og partier klare til å tale deres sak. Den politiske debatten ser ikke at NGO’ene og bestemte partier og politikere er i allianse med krefter ute. Humanitære hensyn dekker over politiske. De får hjelp av medier som spiller på godhetens banehalvdel. Den andre siden er høyrepopulister som per definisjon tillegges onde hensikter, hvis de da ikke er onde av natur. Slik blir det å gå inn for grenser i seg selv suspekt. Det å ha et grensepoliti er i seg selv kritisabelt. Firerbanden i Kongressen kaller mottakene langs grensen i sør for konsentrasjonsleire og blir ikke arrestert for det.

Vest-Europeiske medier og politikere har i liten grad forsvart Trump-administrasjonen, slik de i liten grad forsvarer sine egne grenser. De overlater drittjobben til landene på Balkan og Italia. De høster gjerne fruktene av grensegjerder, men vil selv ikke bli skitne på hendene.

Trump vil holde løftene

Trump-administrasjonen vil ut av Afghanistan, og snakker ikke om en fred med ære. 3.000 drepte over 20.000 sårede og en billion dollar er nok.  Det er den lengste krigen i amerikansk historie. Og den slutter aldri.

Det som må være mest deprimerende for amerikanerne er at afghanere i uniform fortsetter å vende våpnenene mot dem. Det er bare noen dager siden to soldater ble drept av en regjeringssoldat.

Det var lite av det under Vietnam-krigen. Hvis det skjedde var det soldater som var agenter for Vietcong. I Afghanistan er det annerledes og forskjellen heter islam.

USA gir opp å gjøre Afghanistan til et moderne land. De må bittert erkjenne at den delen av innbyggerne som gjerne ville de skulle bli, er maktesløse.

Et uavvendelig forræderi

USA og Vesten svikter afghanere som ikke ønsker Taliban tilbake.

“Peace with whom? With those who bomb our weddings, schools, universities, offices and houses?” wrote Twitter user Rada Akba.

“Selling out this land and its people to those killers is sick and inhuman. History won’t forget this.”

Men det sitter langt inne for afghanere å forstå hvorfor Trump trekker soldatene hjem.

Heller ikke Merkel-Europa vil erkjenne hvilket nederlag Vesten lider. Når USA kaster inn håndkleet blir peacenik-landene talsmenn for fortsatt militært nærvær. Men de vil ikke sende sine egne sønner. De vil at amerikansk blod skal spilles. Men den tiden er over.

Det går mot slutten på et langt og blodig kapittel. Europeere forstår ikke at det er deres tur.

Fordøyd erfaring

Republikanske representanter med erfaring fra Afghanistan advarer Trump-administrasjonen. De tror ikke noe på forsikringene om at Taliban skal nekte jihadister med internasjonale planer, opphold.

«Half the world’s terrorist organizations still exist there and can attack the United States,» U.S. Rep. Michael Waltz, R-Fla., said Friday on «The Story with Martha MacCallum.» «And if you believe the Taliban’s promises, which I don’t, but if you believe them, how do they have the capability to keep a lid on these groups that the American Army has struggled with?»

Det har han selvsagt rett i. Krigen er ikke over. Den tar kun en pause. Amerika skal ha tid til å fordøye erfaringene. Europa forstår ikke hvor mye erfaring USA har akkumulert i engasjementene i Irak, Syria, Golfen og Afghanistan. Militære, diplomater, politikere og tenketanker bearbeider erfaringene. Med de ressurser USA besitter gir dette en soft power som Europa ikke har og ikke har forutsetninger for.

Det er om jeg hamrer eller hamres-valg USA står overfor:

Waltz, who served as a Green Beret, expressed his concern about neighboring Pakistan and urged Trump not to make the same mistakes that he claims President Obama did with Iraq.

«Right next door to Afghanistan is Pakistan with seven times the population and potential of loose nukes if Afghanistan devolves into chaos,» Waltz said. «Pakistan will go with it.»

Vi ser ingen antydning til en slik bevissthet om farefulle scenarier i Norge. Tvertom. Store deler av den norske eliten går inn for å hente IS-mødre og deres barn til Norge. 17 statsråder ba sist uke regjeringen om det.

Til tross for sin fjerne beliggenhet er også Norge ved å bli dratt inn i Midtøstens problemer selv om vi ikke har noen soldater der.

Trump must keep US troops in Afghanistan, Florida rep says: ‘It will follow us home’