Nytt

Wujek-kullgruven i Katowice i solnedgang den 16. oktober 2018. Foto: Kacper Pempel / Reuters / Scanpix.

Politisk press fra et flertall av EU-landene om at EU-toppmøtet skulle vedta klimanøytralitet i unionen innen år 2050, fikk ikke tilslutning fra samtlige medlemsland, og flertallets ambisjoner ble dermed henvist til en fotnote i sluttdokumentet, melder Reuters.

Et vedtak krevde enstemmighet blant medlemslandene, men Polen, Ungarn, Tsjekkia og Estland motsatte seg presset fra andre land, anført av Tyskland og Frankrike. De fire landene begrunnet motstanden med at radikale klimatiltak ville skade dem økonomisk.

France and Germany had led efforts for the 28-member EU to lead by example in setting an ambitious new climate goal ahead of U.N. climate talks in September that U.S. President Donald Trump has abandoned.

Since French President Emmanuel Macron in March launched the push for the EU to absorb as much as it emits by 2050, along with three other nations, support had snowballed, showing the growing political prominence of the fight against global warming.

Merkel viste under toppmøtet til den grønne vekkelsen:

Addressing the holdouts during the summit, German Chancellor Angela Merkel pointed to months of climate protests by youths that helped propel Green parties to their strongest showing yet in May’s European Parliament elections.

For Tyskland og Frankrike handler dette også om å oppfylle kravene i Paris-avtalen, som USA har trukket seg fra.

Det viser seg at støtten i EU til snarlig iverksettelse av klimatiltak er mye mindre enn oppslutningen om de mer luftige ambisjonene om lavere karbonutslipp ved midten av århundret, ganske enkelt fordi man ikke vet hvordan det kan gjennomføres i praksis:

The 2050 target was widely seen as paving the way for the EU to revise up the nearer-term target – although doing so has far less support as doubts remain over how to pay for the economic shift to low-carbon technology in big employment sectors such as transport, farming and building.

Når det kommer til stykket, er altså frykten for en umiddelbar økonomisk krise større enn frykten for en varslet klimakrise.

Klimapolitikken er dyr og gir ingen resultater, anførte nylig den tyske toppøkonomen Gabriel Felbermayr.

Energiforbruket i verden er økende, og mesteparten av energibehovet dekkes av olje, kull og gass, som alle sammen er ensbetydende med utslipp av CO2:

I den globale toppolitikken har det enn så lenge ikke blitt tatt til orde for verdensomspennende restriksjoner på utvinningen av fossile brensler. Utsiktene til generell oppslutning om noe slikt på verdensbasis, virker uhyre fjerne.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.