Sakset/Fra hofta

Aftenposten har oppdaget at hatkriminalitet mot jøder øker i Europa, men snakker lavt om hvem som står bak.

I Frankrike økte antisemittisk hatkriminalitet med hele 74 prosent i fjor, påpeker avisen. Det er selvsagt både riktig og viktig at dette faktum fremheves og diskuteres, men Aftenposten er påfallende lite hjelpsom med å forklare økningen.

Med denne berøringsangsten som utgangspunkt blir resultatet forutsigbart: Vi står overfor noe uforklarlig, et mysterium.

Aftenposten:

«Olivier Feldman mistet hele bestefarens familie under holocaust. I Frankrike får datteren gasskammer-trusler.

Dobbelt så mange i EU melder fra om hatkriminalitet som for ti år siden. Hatkriminalitet mot jøder økte med 74 prosent i Frankrike i fjor.

Gamle konspirasjonsteorier er vekket til live mens den sosiale uroen vokser: Over halvparten av de gule vestene tror at eliten forsøker å erstatte dem med innvandrere. Nesten halvparten tror på en global «sionistisk» konspirasjon.

De siste årene har en økning i antisemittisk hatkriminalitet ofte kunne spores til den arabisk-israelske konflikten. Denne gang er det ikke noe i Midtøsten alene som skulle tilsi en økning på 74 prosent i hatkriminalitet mot jøder.

Derfor klør eksperter seg i hodet: Hvorfor kommer denne økningen nå?»

Ja, hvorfor? Journalist Helene Skjeggestad står tilsynelatende svarløs overfor mysteriet i reportasjen Her jager De gule vester den jødiske professoren bort fra demonstrasjonen (bak mur). Dette til tross for at det faktisk finnes helt ferske tall fra Frankrike som bryter ned antisemittiske overgrep på type gjerningsmenn, påpeker Simen Sandelien.

EUs byrå for grunnleggende rettigheter publiserte i desember 2018 en spørreundersøkelse utført blant Europas jøder. 16.500 jøder i 12 land svarte i denne omfattende undersøkelsen. Tallene viser at ofre for antisemittiske overgrep oppgir at høyreekstreme står for 7 prosent av overgrepene.

Til sammenligning oppgis Someone with a Muslim extremist view å ha stått for 33 prosent. Slår vi sammen denne kategorien med Someone with a left-wing political view, får vi 54 prosent.

Det har vært mulig å gi mer enn ett svar i undersøkelsen, og dermed blir summen av prosentene mer enn 100, men tallene gir et utvetydig svar: «Høyreekstreme» utgjør en liten trussel mot jøder sammenlignet med trusselen fra muslimer og venstreorienterte.

Tabell fra FRA, European Agency for Fundamental Rights, sin rapport fra i fjor: Second survey on discrimination and hate crime against Jews in the EU.

I et svar til Sandelien påpeker Skjeggestad at hun såvisst har referert til undersøkelsen, og det har hun faktisk – i en annen artikkel: Mer hatkrim mot jøder: Fikk trusselbrev og hakekors på døren.

Aftenpostens tittel banker det inn, nok en gang: Hatkrim mot jøder kommer fra nazister og høyreekstreme. Ingen vil nekte for at det finnes antisemittisme på ytre høre fløy, men når den er så mye mer dominerende blant muslimer og venstreekstreme, blir avisens tydelige hang til å lede oppmerksomheten et helt annet sted påfallende.

Dessuten kan ikke Skjeggestad ta for gitt at alle som leser og ser videoen i den første reportasjen, også leser den andre. Slik fungerer ikke avislesere, og det vet både Skjeggestad og Aftenposten godt.

I videoreportasjen besøker Skjeggestad den jødiske mannen som hadde fått hakekors tegnet på døren sin. Videoen viser også et klipp fra februar, da demonstranter fra gule vester ropte skjellsord mot den jødiske professoren og forfatteren Alain Finkielkraut.

Finkielkraut har stilt seg kritisk til fransk multikulturalisme, dekonstruksjon av fransk kultur og toleranse for islam. Det har gitt ham merkelappen høyreorientert av venstreorienterte franske medier.

Å antyde at skjellsordene som ble ropt mot Finkelkraut i februar kom fra høyreekstreme fremstår i beste fall som at Aftenposten er dårlig orientert. Kort etter episoden avsørte Le Parisien at en av dem som ropte skjellsordene er en radikal islamist som er kjent for sikkerhetsmyndighetene, noe også Document omtalte.

Dersom du hadde lest Document hadde du ikke vært uvitende om dette, Skjeggestad.

Helene Skjeggestad havner også midt i en gule vester-demonstrasjon, hvor det interessant nok svinser en demonstrant med palestinaskjerf forbi.

Skjeggestad spør: «Er det en kobling mellom de gule vestene og antisemittisme?» Hun intervjuer en leder for «de gule vestene», Etienne Chouard, som hun påpeker «har måttet svare for sitt forhold til Frankrikes mest kjente jødehater».

Chouard har selv oppgitt at han tilhører den anarkistiske ytre venstresiden (wikipedia). Skjeggestad nevner overhodet ikke på hvilken politisk side han hører hjemme. Heller ikke at svært mange av de gule vestene sogner til venstresiden.

Aftenposten vegrer seg for å gi klare svar, men unnslår seg ikke fra å komme med dulgte hentydninger. Skjeggestad sier ikke direkte at hatet er høyreekstremistisk, hun lar det liksom bare henge i luften.

Det kan man også gjøre med grafiske virkemidler: «Homohaterne», «Nynazistene» og «Antisemittene». Pluss et asylmottak i flammer. Hva mon det er etterlatte inntrykket blir? At det hovedsakelig er muslimer og venstreorienterte som står bak antisemittismen?

Skjermdump fra Aftenposten.

Aftenposten påstår ingenting, man lar leseren få gjøre feilkoblingene selv.

Det går en linje fra VGs serie «Det hvite raseriet» til det Aftenposten gjør her.

I morgen mandag arrangerer Aftenposten seminar om Fake News:

«Hva kan du stole på? Hva er fakta og hva er løgn i nyhetsstrømmen? Bli med på Utenriksredaksjonens event hvor du møter noen av dem som lever av å avsløre falske nyheter. Og hvor du selv får lære noen knep for å blottstille løgnene.»

Arrangementet finner betegnende nok sted på Latter, Aker Brygge.

 

Document forlag har publisert Finkielkraut, en av Frankrikes mest fremstående intellektuelle:

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.