Sivilisasjonskritikk ved historiens slutt

Terje Risbergs utstilling «Automemento» handler naturlig nok om erindring, men minnene retter seg ikke mot hva som helst, det dreier seg om gamle biler, de fleste utrangerte og nedrustede. Det er en underlig form for bilentusiasme, men han får mye estetikk og romantikk ut av dem, selv i deres tilstand som vrakgods. Bildene er basert på fotografiske forelegg, men selve bil-motivet er bearbeidet og omplassert i en naturgitt kontekst der intet annet finnes enn det avskiltede og avsjelede kjøretøyet.

Det er altså ikke disse bilenes fortid som lekre og kraftfulle designobjekter kunstneren er opptatt av, men deres forfall og endelikt på skraphaugen. Risberg løfter dem ut av glemselen, og gir deres gebrekkelige utseende et estetisk overlys i god romantisk tradisjon. Gjennom tittelen «Automemento» insisterer han på at disse bilvrakene må betraktes som den teknologiske sivilisasjonens forfall. At det er avfall kan vi nok enes om, på den annen side har kunstneren bedrevet en kreativ gjenbruk der bilvrakene fremheves som mytiske objekter med tidløs status.

Risbergs bilder er fascinerende, og det er mange av dem i Kunstverket Galleri. De er alle utformet i en grafisk teknikk, i det som kalles en polymer etsning av typen dyptrykk, som kunstneren håndterer med stor profesjonalitet. Det gjelder særlig motivets atmosfæriske stemningskarakter som fyller billedrommet med visuell magi. Med tanke på at motivene er av det enklest mulige slaget, et bilvrak i et øde og tomt landskap, har kunstneren skapt en fortettet fylde av skjønnhet og undergang. Man kan si at det er en død i skjønnhet.

Dette er romantikkens uendelighetslengsel sett under synsvinkelen historiens slutt. Risbergs forskjønning av undergangen er derfor ingen lengsel etter nytt liv i romantikkens ånd, snarere en sorg og sørgesang over den teknologiske sivilisasjonens endelikt. Bruken av rustne bilvrak som symbolsk metafor treffer da heller ikke annet ved vår sivilisasjon enn det rent teknologiske. Slik sett er det en nokså snever sivilisasjonskritikk, der vekten ligger på en moderne Vanitas-symbolikk (memento mori) uten himmel og forløsning. Men det er fascinerende bilder. selv for en som ikke er nostalgisk bilentusiast.