Sakset/Fra hofta

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm og kommentator i Dagbladet Marie Simonsen. Fotografier: Arbeidsdepartementet og Martin Håndlykken, Nordiske Mediedager / Wikimedia Commons.

FAFOs spørreundersøkelse Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, der det slås fast at hele en av fire nordmenn mener at menneskeraser eksisterer og at menneskeraser kan knyttes til intelligens, viser seg å være svært tynt fundert.

Rapporten bygger på en landsdekkende undersøkelse utført av IPSOS våren 2018. 53.654 personer ble spurt om å delta, hvorav kun 4443 svarte. Det er en svarprosent på beskjedne 8 prosent.

26 prosent av de spurte sa seg helt eller delvis enig i påstanden om at «noen menneskeraser rett og slett (sic) er smartere enn andre». Hva har et uttrykk som «rett og slett» å gjøre i en presumptivt vitenskapelig undersøkelse?

På grunn av måten svaralternativene er utformet på, mener professor emeritus Ottar Hellevik ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo at forskningsmetoden er kritikkverdig.

– Det er grundig dokumentert at noen av de som skal ta stilling svarer «enig» selv om de i realiteten ikke har noen klar oppfatning, såkalt «ja-siing», sier Ottar Hellevik.

Grunnen til at mange sier seg enige, er at de kan føle det flaut å ikke ta standpunkt, eller at intervjueren forventer at de skal si seg enige, ifølge Forskning.no.

Forsker Guri Tyldum i FAFO mener debatten om «menneskeraser» ble polarisert, skriver NRK.

– Hadde jeg gjort det på nytt, ville jeg formulert det annerledes. Mest for å ha en tydeligere analyse av hva vi viser. Problemet slik spørsmålet var stilt, er at du får to tolkninger inni hverandre som gjorde det vanskelig å tolke. Det er en skikkelig nybegynnerfeil.

«En skikkelig nybegynnerfeil» og dårlig formulerte spørsmål er imidlertid ikke noe å henge seg opp i for den mer trigger-happy, oikofobe delen av kommentariatet. Først i køen står selvsagt likestillings- og diskriminerings­ombud Hanne Bjurstrøm, hun som synes diskusjonen om at også menn kan bli diskriminert i arbeidslivet er «litt rar» og som ikke stusser over håndhilsenektende, mannlige muslimers kvinnesyn.

– Dette er kvalmende alvorlig. Dette er selve definisjonen på rasisme, sa likestillings- og diskriminerings­ombud Hanne Bjurstrøm til NRK.

«25 prosent støtter opp om raseteorier som skolen burde ha lært dem er grovt rasistisk», skrev Dagbladets Marie Simonsen, som i samme slengen ga et spark til lesere av «såkalte alternative medier som Resett og document.no som er innvandringsfiendtlig og uredigerte». Disse i motsetning til de noble leserne av «Klassekampen og Morgenbladet, akademikerne angivelig». Mon dét.

Det er Bufetat som er FAFOs oppdragsgiver.

Direktør Mari Trommald i Bufetat seier at ho er overraska over at så mange har stereotype haldningar til rase, og at rase betyr noko for intelligens.

Når FAFO selv beklager en rapport med tvilsomt innhold, er den logiske konsekvensen at også Bjurstrøm, Simonsen og Trommald rykker ut og beklager sin brunbeising og rasiststempling av mange nordmenn. Men det kommer ikke til å skje.

Det som derimot er kvalmende alvorlig i denne saken, er hypermoralismen de «anstendige med de riktige meningene» viser overfor sin egen befolkning. Til og med på sviktende grunnlag. De blir visst aldri lei av å rakke ned på sine nærmeste.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!