Kommentar

Å bevege seg ut i natta er blitt et sjansespill. Det går som regel bra, men når du hører historier om hvor galt det kan gå, blir spørsmålet: Hvordan reduserer du risikoen? Da blir det ikke lett å være ungdom.

Det er ett spørsmål som alle foreldre i og rundt Oslo og andre større byer er opptatt av: Å beskytte barna mot vold og kriminalitet. Det begynner å bli så mye av det at man, hvis man er normal, ikke sender barna ut i byen på kvelden uten å tenke gjennom hvordan de skal komme hjem.

Vår yngste på 17 skulle på 17. mai-fest med sin kjæreste. Begge er blonde, og man ser at de ikke er «tabt bag en vogn» som danskene sier. Det i seg selv er provoserende i dagens nye samfunn: Å være blond, norsk og se godt ut, kan være farlig. Noen blir provosert av det. Det utløser aggresjon og et ønske om å ydmyke.

Mediene skriver om voldsvideoer, men de «glemmer» å fortelle hvem det er som gjør hva mot hvem. Foreldre vet det likevel, de blir nødt for det, hvis de skal beskytte barna.

Men når de blir 17 skal de ut på egen hånd. Man kan ikke fotfølge dem.

Vår løsning var taxi. Vi ville ikke at de skulle gå alene gjennom byen en 17. mai. Det er altfor mange usikkerhetsfaktorer.

Alle vet det er slik, men mediene snakker ikke om det. Liksom de ikke snakker ut hvorfor byen ser ut som en beleiret festning.

Barna kom hjem hele, men det første de sa i bilen var: -Vi får vel fortelle hva som skjedde.

Jeg hørte på stemmen at det var alvor og fantasien begynte å spinne. Hva hadde skjedd?

De hadde vært på en privat fest på vestkanten i Oslo. Fester med mange mennesker er kaotiske, men høy lyd. Folk tekster hverandre mens de er på samme fest. Plutselig oppstår det konflikt. Man provoseres av bagateller. I dette tilfellet ringte den unge mannen etter to venner som var flere år eldre. Da forsterkningene var ankommet gikk de mannsterkt ned i et telt og fant den skyldige. Han fikk et voldsomt slag i ansiktet, mens han ennå satt i en stol. Intet forvarsel. Blodet sprutet. Han falt bevisstløs mot marken. De ville til å sparke ham i hodet, men vår sønn fikk forhindret det. To politipatruljer kom. Det ble notert personalia, vår sønn må vitne. Jentene hadde vært uaffisert, men guttene hadde vært i sjokk. Det er dem det går ut over.

Så volden kom, men kom ikke fra gaten, men fra festen de var på.

Det er ikke første gang vi hører om «forsterkninger» og sanseløs vold. Men det blir annerledes når det er ditt eget kjøtt og blod som er involvert.

Plutselig, på et øyeblikk, tar tilværelsen en annen retning. Du går på fest 17. mai for å ha det gøy, og våkner opp på sykehuset. Tilfeldigheter avgjør om du får varig men.

Men en slik hendelse legger en skygge over den unge mannens liv som var offer og de andre som var til stede.

Vi snakker ikke mye om det. Men det skjer ting, hele tiden på private fester.

De voksne har en passiv holdning til det som skjer. De forskanser seg, bak biler og i villaer. Men det ligger til ungdommen at de beveger seg ut på byen i tidsrom hvor det er alkohol med i spillet og det lett skjer ting.

De voksne bryr seg ikke. Slik har det vært i mange år: Pirattaxier, voldtekter, ran. Mediene får ikke frem hvor grov volden er blitt.

Den er et sykdomstegn. Det er ikke bare utlendinger som slår og sparker mennesker som ligger nede.

Vi som har sittet i retten og fulgt rettssaker om slik grov sakesløs vold, har sett et omfang og en alvorlighetsgrad folk flest ikke er klar over. Dvs. de har en anelse om det, men hvis de visste hva de risikerer ville de kreve at politikerne gjorde noe.

Det vet også politikerne, de ville ikke sluppet unna med dagens politikk hvis folk visste hvor mange som blir ødelagt for livet av en tur på byen.

Det er derfor mediene ikke er i rettssalene og beskriver sakene i detalj. De beskytter politikerne.

De inngår i en allianse med politikerne om å beskytte dem. Til gjengjeld holder politikerne sin hånd over mediene. Et annet ord for dette er korrupsjon.

En usminket skildring av volden ville føre til krav om helt andre strafferammer. For å ødelegge et menneske for livet får du ca seks år. Og er ute etter fire. Så mye er et liv verdt.

Hva ville du følt hvis det var ditt barn?

 

 

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her