Kommentar

No hate ble stiftet av Preben Carlsen, som gikk til Facebook, som tok imot ham med åpne armer. No hate er nå en del av DNBs budskap og en del av hjemmesiden deres. Når vi vet hvordan Facebook har begynt å drive sensur av meninger, er det vanskelig ikke å oppfatte No hate på samme måte. Eksemplene man bruker på filtre som luker vekk stygge ord, er på dovegg-nivå. Men disse eksemplene sier ingenting om hvor sofistikerte dagens algoritmer er. No hate virker som en parallell til Faktisk.no, som er finansiert av hovedstrømsmediene for å stanse alternativer. Men samtidig er de noe mye mer: De påtar seg retten til å beskrive virkeligheten. Hva som er og ikke er. Foto: No hate/DNB

 

Slik man i dataverdenen snakker om et nytt brukergrensesnitt, kan man snakke om et politisk korrekt brukergrensesnitt. Det vil bestemme hvordan du tenker, snakker og føler. Det går dypere enn bare «meningene» dine, det vil rekoble følelseslivet ditt.

For å få dette til, må du forråde din egen fornuft.

Kritisk sans et problem

Mennesket er født med en kritisk sans. Den trenger næring for å vokse. Men mennesket klarer seg ikke uten kritisk sans på et eller annet nivå. Spørsmålet er hvor systematisk du går til verks; hvor dypt og bredt du favner; hvor kritisk du tør være. Det er individuelt.

Det spesielle med vår tid, er at den er teknologisk avansert. Men den setter klare grenser for hva du kan si om den sosiale og politiske utviklingen.

Det har oppstått en allianse mellom Big Tech – store transnasjonale korporasjoner – og det amerikanerne kaller Big Government, som gjør at enkeltmennesket blir redusert til et lite rusk.

Trump-revolusjonen og Bannons ideer er et forsvar for individet mot disse anti-individuelle kreftene.

Total kontroll

For første gang i historien har regimer mulighet til å skape et system der individet ikke har en sjanse.

«De» vil konstruere et nytt samfunn, med nye tanker, som om de har opphevet historiens erfaringer, og det er det som er det uhyggelige ved deres prosjekt: Historien eksisterer ikke. De gamle erfaringene gjelder ikke.

De har konstruert en ny moral som er den gamle overlegen.

Språket de anvender, er naivt-moralistisk.

Jeg går inn på siden til No hate som ligger på DNBs hjemmeside. Jeg betviler ikke initiativtakernes edle hensikter. Men presentasjonen vitner om en grenseløs naivitet. De tror det skal være mulig å eliminere hat fra nettet, men har ingen forståelse hverken av politiske motsetninger, demokratiets legitimitetsproblemer eller av menneskets natur.

Dette er idealisme i ny tapning: Overbevisningen om at de har rett i flere betydninger av ordet, og at de har moralsk rett, gir dem retten til å fjerne det urette.

At DNB har blåstemplet dette, sier mye om Rune Bjerke og moderne finans. Og Bjerke er gift med Libe Rieber Mohn, lederen av direktoratet for integrasjon og mangfold.

Hvordan kan du tro du kan sette deg opp mot en slik maktfaktor, som har backing fra alle medier? Hvem er du som vil sette deg opp mot godheten?

Reklamespråket erstatter språket

Det verste med denne «glatte» pakken er at den er et angrep på fornuften. Man har på et tidspunkt bestemt seg for å legge bort lojaliteten til språket. Det ville bli for tungvint om man skulle forsøke å beskrive kompleksiteten i det eksperimentet man har satt i gang: omdanningen av sosialdemokratiet til en global utopi.

Det gikk mye lettere å omfavne reklamespråket: – Alt går. Det er bare viljen det står på.

I en slik verden kan alt løses ved dugnad. En gang i året skal No hate gjennomføre en digital Rusken-aksjon.

Rusken på nett: Vi skal mobilisere flest mulig i kampen mot netthat ved å arrangere Rusken på nett. Sammen skal vi skape én dag i året der vi virkelig rydder opp i den søpla netthat utgjør i kommentarfeltene, og vi skal gjøre det trygt å si fra fordi alle kan være trygge på at de alltid har mange likesinnede i ryggen. Vi vil bruke Rusken-aksjonen til å skape et stort engasjement mot netthat og tilgjengeliggjøre de andre løsningene vi har utviklet underveis i dugnaden vår.

I det gamle Norge var det visse prester, ungdomsarbeidere, Yngres-ledere og speiderledere som var så positive at du kunne få mark av dem. De kunne løfte seg selv etter håret.

Disse pene, positive menneskene utstråler det samme. De representerer en antiseptisk virkelighet. En virkelighet der solen alltid skinner.

Orwells tid er inne

Det er et forsøk på å disiplinere menneskene ved å redefinere språket. Den som kontrollerer språket, kontrollerer virkeligheten. Orwells tidsalder er først nå blitt en realitet.

Inntil videre er det høyresiden som er fienden og representerer alt det verste ved mennesket.

Men de bruker bare høyresiden for å disiplinere. Til syvende og sist er det menneskene de ønsker å forme.

 

 

PS: Dette er tanker som bare er i sin begynnelse. Vi ser mange tegn på at «omformingen» av samfunnet har mye videre hensikter. Høyresiden som skyteskive skjuler mange andre behov.

Vi oppfordrer leserne til å komme med eksempler på «disiplinering», fra hverdagen, litteratur, medier, skole, idrett osv. Det er overalt.

Og hva slags følelser er det de prøver å fremkalle? Hvordan virker dette på oss?

Skriv til redaksjonen@document.no

 

 

Det stikke motsatte av dagens politiske arkitektur og herredømme er Katie Hopkins. Kom og hør henne i Oslo Militære Samfund neste uke:

Kjøp billetter til Katie Hopkins her