Kun Saladin har fått egne dager i Oslo – så langt.

Dominansen til den umedgjørlige 3-4 % store minoriteten i et samfunn

Det hevdes at alternative media (Document, HRS, Resett, og lignede) fremmer en fremstilling av ekstreme fraksjoner utgått av islam galt, irrasjonelt, konspiratorisk og virkelighetsfjernt idet denne gruppen kun utgjør en liten del av samfunnet.

Det man da glemmer er at samfunnet vi lever i er et komplekst system og at effekten av et element ikke nødvendigvis er konsistent med størrelsen av elementet, men med interaksjonen slik at man får det som kalles en emergent virkning. (Emergens er allerede dekket fyldigsgjørende av Mimisbrunnr i forskjellige variasjoner og beskrives ikke.)

Det kan i et samfunn være flere forskjellige type minoriteter, hvorav de fleste kun ønsker å få være i fred og at samfunnet legger til rette for at de skal kunne fungere.

Minoriteters bruk av vold for å få til samfunnskollaps som baner veien for deres maktovertakelse er også kjent, og for den islamittiske delen anskueliggjort ved angrepene på kristne på Sri Lanka. Det som er mindre påaktet er angrepet på samfunnslimet – etikken, omgangsformer, tillit og andre «kjøreregler» mellom borgerne hvor det spises en liten bit ad gangen.

Islamittene

Her konsentreres om den ubøyelige minoriteten som har underkastet seg islam og har som målsetning at resten av samfunnet følger deres kjøreregler, dvs deres etikk i henhold til Koranen og sharia.  Islamistene følger Muhammeds siste ord «I was ordered to fight all men until they say ‘There is no god but Allah’» Dette er gjentatt i variasjoner av Saladin (1189), Khomeini (1979) og Osama in Laden (2001) [Karsh, s 1]. Ingen av de herrer trenger noe ytterligere introduksjon selv om kun Saladin har fått egne dager i Oslo – så langt.  Islam forkynnes som den siste versjon av Guds ord og skal erstatte forgjengerne jødedommen og kristendommen. Idet det forkynnes i moskéer og i andre fora fra islamsk lærde så er det lite konspiratorisk ved dette. Det er som en åpen bok.

Islamistenes målsetninger er kjent – de vil ha samfunn som følger islamske lov og etikk – sharia. Salafi som er den islamske reformasjonen, vinner frem. Den mest kjente og outrerte versjonen er den IS står for som kan kalles salafi jihad. Men også wahhabi i Saudi-Arabi samt bevegelser som Hizb-u Tahir er salafi. Med finansiell støtte fra Saudi-Arabia [Murawiec, Epilogue] er forkynnelsen og implementering av wahhabi salafi den største trusselen mot Vesten.  Alternative media reflekterer derved virkeligheten og det kan vanskelig sies å være konspiratorisk.

Den umedgjørlige minoriteten

Dominansen til en umedgjørlig minoritet gjelder kun når den er geografisk fordelt i lokalsamfunn, byer og staten. En geografisk konsentrert minoritet får ikke samme påvirkningskraft [Taleb, s 72].  Vi har allerede sett en rekke eksempler på hvordan den umedgjørlige minoriteten virker. Et eksempel er halal (lovlig å spise for muslimer) merket kjøtt som forsøkes gitt en større utbredelse enn det muslimske grunnlaget er. For eksempel er 70% av lammekjøtt importert fra New Zealand til UK halal kjøtt. Det er billigere for kjøttleverandøren at alle spiser hala kjøtt, da begrenset distribusjon fordrer egen logistikk. Men hvorfor skulle kristne, ateister og annerledestroende spise muslimsk offerkjøtt? Kristne i tidligere tider har heller sultet enn å spise muslimsk offerkjøtt.  Taleb beskriver den importerte problematikken som følger:

En som spiser halalmat vil aldri spise ikke-halal mat, mens en som ikke er muslim vil ikke bli bannlyst for å ha spist halalmat[Taleb,s 71. oversettelse og forkorting ved forfatter].

Selv om det her konsentreres om islamister, er det som påpekt flere ubøyelige minoriteter, som:

En med peanøttallergi unngår all kontakt med produkter med peanøtter i, mens en som ikke er allergisk kan spise produkter uten peanøtter [Taleb,s 71. oversettelse og forkorting ved forfatter] .

Det må påpekes at hverken de med peanøtt allergi eller andre sta minoriteter ønsker å endre samfunnet, de ønsker bare å overleve eller funksjonere i samfunnet.

Diskusjonen er mellom den fleksible majoriteten og den umedgjørlige minoriteten. Sett fra muslimenes side er tilværelse binær; halal (lovlig) og haram (ulovlig).  Denne diskusjonen er stadig pågående og blir bare mer og mer påtrengende i takt med migrasjonen når det gjelder våre verdier som f.eks likeverd mellom kjønnene, likhet for loven, demokratiet eksistens etc.

Diskusjonen gir seg slike utslag som hijab, forsøk på å påtvinge oss nye skikker når det gjelder håndhilsning mellom personer av forskjellig kjønn. Skille av kjønn i forsamlinger, egen badestrand og lignende er også tema.

Ja, en intolerant lov-religion kan kontrollere og destruere demokratiet, og det er målsetningen. Dette er ingen strid hvor «noen» på vegne av fellesskapet går i striden på vegne av oss alle, som vi er vant til med forsvar og politi. Vi risikerer alle å havne i frontlinjen på den enkeltes arbeidsplass, eller i kjøttdisken på supermarkedet. Uten at vi setter oss til motverge vil de ødelegge vår verden og vår sivilisasjon. Vi setter oss til motverge ved å være mer intolerant overfor enkelte umedgjørlige minoriteter. Intolerant salfisme vil nekte andre å ha sin egen religion. De bryter med andre ord det Talib kaller sølvregelen; ikke gjør mot andre det du ikke vil at de skal gjør mot deg [Taleb, s 86]. De bryter også menneskerettighetene.

Vår elite har ennå ikke vist det minimum av ledelse en kunne forvente i kampen for vår sivilisasjon. Det minste de kunne gjøre var støtte de som er villig til å ta opp kampen for likeverdet og ikke undergrave likhet for loven med praktisering av den.

Som den tidligere slovakiske statsministeren Robert Fico har på pekt så er vi (EU) i ferd med å begå rituelt selvmord [Murray, s 228, se også Taleb, s 86].

Rasjonalitet

Hva så med det siste punktet, er det irrasjonelt å se med skepsis og til og med frykt på islamister som arbeider for et teokratisk samfunn?

Nassim Taleb [Taleb s 216] har satt opp tre maxim for diskusjon av rasjonalitet:

Å bedømme personer ut fra dere oppfatninger er ikke vitenskapelig.

Det er ikke noe slikt som «rasjonaliteten» til en oppfatning, det er rasjonalitet til handlingen.

Rasjonaliteten til en handling kan bare bedømmes ut fra evolusjonære betraktninger.

Nassim Taleb har en lengre utgreiing om rasjonalitet og utvikling av begrepet og ender opp med en forståelse som avviser moderne oppfatninger og ender med en som er i tråd med klassisk tenkning.  Den eneste oppfatning av rasjonalitet han mener er praktisk, empirisk og matematisk rigorøs, er at det som er rasjonelt er det som tillater overlevelse. Alt som hinder ens overlevelse som individ, kollektiv, stamme, eller generelt er irrasjonelt.

Ergo er alle tiltak rasjonelle som kan benyttes etisk og lovmessig for å forhindre at samfunnet ender opp som et teokrati. Det er også rasjonelt å diskutere fenomenet og hva som er effektive tiltak for å forsvare samfunnet. Bruk av lov og rett til fordel for de som vil endre samfunnet og avskaffe demokratiet er irrasjonelt. Slik sett opptrer en rekke av våre myndighetspersoner irrasjonelt.

Oppsummering.

Det er ikke irrasjonelt å være bekymret over at stedlige norske steder og skikker skritt for skritt endres ved at merkesteinene for hva som er akseptabel oppførsel umerkelig flyttes over tid. Derimot er det irrasjonelt at vår elite ikke føre an i forsvaret av samfunnet mot de intolerante salafistene. Eliten kommer ikke til å være immun mot effekten de heller. Undervurdering av salafistene som ikke bruker vold, skjer muligens på grunn av begrenset størrelse og at man reduserer samfunnet til interaksjon i enkle handling-virkning årsakskjeder. Derved ser man bort fra emergent effekt i et komplekst samfunn som gjør at en umedgjørlig minoritet kan få påvirkning langt ut over sin størrelse.

Det at alternative media referer islamistenes mål og aspirasjoner er virkelighetsbeskrivelse og ikke konspirasjon. Det er opp til samfunnet å forsvare seg, og nei – det er ikke greit å ligge med bakenden i været og dunke pannen i gulvet, men det er en del av enhetpakken salafi islam.

Kilder

Karsh, Efraim. 2007. Islamic Imperialism. A History.

Murawiec, Laurent. 2003. Princes of Darkness. The Saudi assault on the West.

Murray, Douglas. 2018. The Strange death of Europe. Immigration, Identity, Islam. Finnes også i Document versjon som Europas underlige død. 2018 utgaven har med et nytt etterord.

Taleb, Nassim Nicholas.2018. Skin in the Game. Hidden Asymmetries in Daily Life. Tittelen er en hentet fra overskriften på kapittel 2: The most intolerant Wins: The dominace of the stubborn minority.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.