Sakset/Fra hofta

Greta Thunberg ble tildelt den tyske film- og TV-prisen «Golden Camera» i Berlin den 30. mars 2019. Foto: Axel Schmidt / Reuters / Scanpix.

Når Fritt Ords pris går til den svenske skoleeleven Greta Thunberg og Natur og Ungdom, setter organisasjonen kanskje personlig rekord i antall uheldige signaler som sendes med dens egne æresbevisninger.

Det mest overtydelige signalet er at en ytringsfrihetspris går til personer som ikke har lidd noen som helst overlast eller løpt noen som helst risiko ved å ytre seg, men som snarere innkasserer applaus fra mange hold fordi de hevder meninger som deles av svært mange innflytelsesrike mennesker og organisasjoner. Det er kort sagt sløsing med prisen, som i stedet kunne ha vært gitt til personer som betaler en meget høy kostnad for sine ytringer.

Nyhetsorganisasjoner over hele planeten har dessuten gitt Thunberg en beundrende dekning, og villig stilt opp som mikrofonstativer for en person som ikke har kompetanse til å opptre som autoritet hverken i vitenskapelige eller politiske spørsmål.

Elevene som har «klimastreiket», har ikke sjelden gjort det til sine egne læreres anerkjennelse, og ikke lidd noen konsekvenser som gjerne tilfaller andre elever som bryter skolenes reglement. Det er ikke bare statsministeren som opptrer inkonsekvent, det gjør også mange av dem som skulle oppdra barna, slik at foreldre blir nødt til å ta i betraktning at også skolen er en oppdragelsesrisiko.

For Thunberg ligger nå alt til rette for en komfortabel og forholdsvis arbeidsfri tilværelse i det internasjonale NGO-systemet, der hyllesten av henne vil fortsette.

Det mest problematiske med alt dette, er at vi er vitne til en barnemishandling som har pågått i to stadier.

Det første stadiet bestod i de foresattes formidling av en fremtidspessimisme som har fremkalt depresjon, berøvet jenta en sorgløs barndom, og sannsynligvis har bidratt til å forverre den milde utviklingsforstyrrelsen hun hadde i utgangspunktet.

Stadium nummer to består i at et skadet barn som ikke har forutsetninger for å forstå implikasjonene av alt hun holder på med, og heller ikke ville ha gjort det i uskadd tilstand gitt at hjernen ikke er fullt utviklet hos 16-åringer, blir gjenstand for en hyllest som også kan resultere i en hypermoralsk overbevisning om egen ufeilbarlighet.

Det trenger ikke nødvendigvis ende med radikalisering til øko-fascisme hos henne, men risikoen er der for hærskarer av ungdommer som ikke er fornuftig oppdratt og som trenger noe å tro på.

Faren er derimot stor for at hun en dag møter veggen i en rolle hun aldri burde ha hatt.

Misbruket av Thunberg skjer i favør av økonomiske og politiske interesser som langt fra trenger noen beskyttelse. Det finnes derimot et desperat behov for kritisk søkelys på nettopp disse interessene. Fritt Ord gjør seg i stedet til deres nyttige idioter.

Organisasjonens begrunnelse for prisutdelingen lyser ellers av innbilt ufeilbarlighet på «klimavitenskapens» vegne:

Klima- og miljødebatten er i dag en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i. Aktivister møter motstand av mange slag: Motstand mot å akseptere kunnskap og forskning, motstand fra politikere som ikke vil gjennomføre effektive endringer, motstand fra næringsinteresser – og motstand i form av hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter.

Saken er at forskningen det er tale om, ikke utgjør noen moden vitenskap, noe enkelte av verdens fremste fysikere da også har påpekt. CO2-konsentrasjonen har helt sikkert en viss virkning, men temperaturutviklingen viser klart at den ikke er en dominerende årsaksfaktor.

Og hva er egentlig så merkelig med at aktivister møter motstand fra politikere og næringsinteresser, når det de tar til orde for, er ensbetydende med rasering av verdensøkonomien, og deres endetidsfantasier sannsynligvis er innbilning?

Hvis aktivistene innerst inne tror at klimakatastrofen de er så redde for, rettferdiggjør en økonomisk rasering, tror de også at de kjemper en eksistensiell kamp. De er redde for å bli stekt eller oversvømt, eller kanskje begge deler. Skulle noen nedlatende kommentarer i sosiale medier være egnet til å legge sten til byrden ved en allerede fremskreden dødsangst, eller distrahere dem fra sin kamp for livet? Det er forøvrig ingen som er forpliktet til å lese absolutt alt som blir sagt om dette eller hint på Twitter.

Tiden er overmoden for å bringe dette fanatisme- og visjonsfremkallende temaet bort fra politikken og inn i helsevesenet. I stedet ser vi at personer helsevesenet burde ha tatt seg av, setter dagsorden for politikken.

Dessverre begrenser de fleste fornuftige mennesker seg til å gjøre gode miner til slett spill, eller late som ingenting. Det er dumt av dem, for mange intetanende personer kommer til å innkassere de bitre fruktene av deres passivitet.

 

Kjøp T-skjorten «gul vest» her