Sakset/Fra hofta

En elev som truer en annen elev eller lærer med kniv må ikke omtales som «mistenkt» eller «gjerningsperson», fastslår  byråd Inga Marte Thorkildsen. Foto Åsmund Holien Moe

Som en streng skolefrøken retter SV-byråden en harmdirrende pekefinger mot politiet: Man må ikke kalle tingene ved deres rette navn! Da kommer «ting ut av kontroll», som hun selv uttrykker det.

– Vi har ikke kontroll over hva folk blir fortalt lenger, sa Gro. Men noen har ikke gitt opp. Byråd Inga Marte Thorkildsen vil ta opp politiets ordbruk med politiledelsen.

På sin egen Facebook-side fyrte Oslos byråd for oppvekst og kunnskap onsdag kveld av en bredside mot politiets ordvalg på Twitter. Hun reagerer kraftig på at politiet omtaler barn som er involvert i voldshendelser på skolen omtales som det de faktisk er: «gjerningsperson» og «mistenkte»:

– De bruker ord som «gjerningsperson» og «mistenkte» og sender avgårde uniformert og bevæpnet politi – noe som selvfølgelig skremmer vannet av både unger, foreldre og ansatte. Ting kommer ut av kontroll, og det er politiets framferd som forårsaker det, skriver Thorkildsen.

Så vet vi det: Det er politiet som er problemet. Politiet får ting til å komme ut av kontroll.

«Uniformert politi»

Og hvorfor må politiet på død og liv se ut som politi? «…vi sender altså ikke bevæpnet og uniformert politi etter småunger. Det burde egentlig være unødvendig å si.»

Hva er det hun vil? At politiet rykker ut uten våpen og uniform når de får melding om knivtrusler?

Det er oppsiktsvekkende at en byråd prøver å fortelle politiet hvordan de skal gjøre jobben sin. Det er politiets ansvar å rykke ut når det kommer melding om at noen truer med kniv på en skole. Det er også politiets ansvar å informere om det, og i våre dager skjer det i stor grad på Twitter:

«Vi har flere patruljer på Rustad skole etter at en elev ble truet med kniv av en annen. Mistenkte har forlatt skolen, men vi søker etter han. Ingen er fysisk skadet.» skrev Oslo politidistrikt på Twitter for et par dager siden.

To uker tidligere tvitret oslopolitiet dette:

«Vi er på Brynseng skole, i forbindelse med en vold og trusselsituasjon. Vi har kontroll på gjerningsperson. Mindre personskade, ambulanse behandler de involverte.» skrev politiet 19. mars.

– Gjenopprette tilliten

«Politiet skal skape trygghet, ikke motsatt. Vi må klare å utvikle fornuftige måter å samarbeide på, som gjenoppretter tilliten i befolkningen», skriver Thorkildsen.

Hvordan ønsker Thorkildsen å «skape trygghet»? Hun vil nok aller helst sende en skokk sosionomer. Det svenske politiet hadde jo så gode erfaringer med dialogpoliser? Hva med å sende dialogpoliti med en pose boller og noen flasker brus neste gang det viftes med kniv på en skole?

For en tid tilbake advarte Erna Solberg mot «å sosionomisere det vekk». Hun snakket om økende volds- og kriminalitetsproblemer på Tøyen i Oslo. Sosionomer gjør sikkert en viktig jobb, de ble i hvert fall svært fornærmet over statsministerens nyord. Men poenget, og begrepet, stod som en påle. «Sosionomisere» innebærer å forstå problemer i hjel, gjerne ved å være overdrevent opptatt av perspektivet til problemenes opphavsperson. Eller gjerningspersonen, om du vil.

Thorkildsen gir selv et skoleeksempel (pun intended):

«Jeg er dypt bekymra over at det er barn i våre skoler som har det så vanskelig at de går løs på andre barn og voksne, og at vi ikke klarer å hjelpe dem. Vi må finne nye måter å gjøre dette på, ikke minst må vi snakke med barna sjøl for å finne ut av hva det er som skjer og hvorfor ting noen ganger går helt over styr. Disse barna har det jo veldig vondt, det må vi aldri glemme.»

Hva med de andre elevene på skolen? Hva med deres foreldre, som hører at «noe» har skjedd på deres barns skole?

Dette er da vitterlig ikke snakk om noen live-sending, påpeker Mahmoud Farahmand:

«Politiet informerer fordi de berørte har et enormt informasjonsbehov. For et par år tilbake ble det rettet en trussel om skyting mot en skole som ligger like ved skolen mine barn går på. Politiet gikk på Twitter og informerte om hendelsen og at de var tilstede med sånn og slik. Det er beroligende, for da vet jeg som forelder til to skolebarn at politiet håndterer saken. All empiri fra slike hendelser viser at informasjonsbehovet er enormt for de berørte. Skal man da ta hensyn til foreldrenes informasjonsbehov, politiets valg om ressursbruk eller til dem som velger å true, utøve meningsløs vold og bruke makt?»

Byråd Thorkildsens vurderinger er politiske. Det handler om at grupper ikke skal føle seg uglesett, men de fleste barna ved disse skolene er innvandrerbarn, eller har innvandrerbakgrunn, påpeker Farahmand:

«Mener de at de blir marginalisert og uglesett fordi politiet ivaretar deres interesser? Det tvil jeg på. Det er byråden som konstruerer en virkelighet for unngå andre forhold.»

En dyster rapport om vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen ble lagt fram av Thorkildsens egen utdanningsetat for et knapt år siden. Volds- og trusselhendelsene øker kraftig, Antallet «svært alvorlige» hendelser økte fra 167 i 2015 til 436 i 2017, og «alvorlige» hendelser ble nesten tredoblet fra 425 til 1219 i samme periode.

«Det som kanskje overrasker mange er at det er de yngste elevene i 6-12 års alderen som står for de fleste volds- og trusselhendelsene», sa direktør Astrid Søgnen i Utdanningsetaten.

Tillit?

Dersom Thorkildsen virkelig er opptatt av «tilliten i befolkningen», bør hun kontemplere dette: Tilliten eroderer fortere enn byråden klarer å si «gjerningsperson» dersom offentlige myndigheter holder seg med tabuer og eufemismer når de skal omtale en ubehagelig virkelighet.

Men der er vi jo i stor grad allerede.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også