Kommentar

Det utbrente vraket av bussen som ble benyttet i attentatforsøket i Milano, befinner seg på en provinsvei i utkanten av byen den 20. mars 2019. Bilde: Reuters TV / Scanpix.

Den senegalesiske bussjåførens avvergede forsøk på å gjennomføre et attentat i Milano onsdag har vært hovedsak i alle de viktigste mediene i Italia hele dagen, men har fått liten og til dels grovt feilaktig pressedekning ellers i Europa. Vår verdensdel er ikke så forent når det kommer til stykket.

Man kan spørre seg om den miserable dekningen skyldes inkompetanse eller at sakens fakta er for smertefulle for i hovedsak venstreorienterte journalister, selv om ingen ble drept – et utfall som skyldes en særdeles heldig kombinasjon av snarrådighet fra en av elevene og resolutt inngripen fra italiensk politi.

Spørsmålet som melder seg, er nemlig fantastisk ubehagelig: Hvorfor skulle en senegaleser med italiensk statsborgerskap være villig til å ta livet av 51 italienske ungdomsskoleelever i protest mot at migranter dør i Middelhavet?

Kollegene til Ousseynou Sy, som hadde arbeidet femten år i busselskapet i Crema, hadde aldri merket noe uvanlig ved 47-åringen. Implikasjonene av dette er særdeles tankevekkende:

Selv etter flere tiår i Italia følte senegaleseren seg så nært knyttet til mennesker fra det afrikanske kontinentet, at han var villig til å drepe barn fra sitt adopterte hjemland. Og omgivelsene hadde ikke registrert noen tegn til dette på forhånd. En inntil døden lojal innstilling overfor andre afrikanere kom som lyn fra klar himmel. Plutselig viste det seg at blod er tykkere enn vann.

Når påtalemyndigheten i Milano har besluttet å sikte senegaleseren for terrorisme, og vi vet at han i løpet av det skrekkelige dramaets gang la skylden for døde afrikanere på Italias visestatsministre Matteo Salvini og Luigi Di Maio, som begge er hardlinere i migrasjonspolitikken, kan vi trekke en politisk uhyre betydningsfull konklusjon:

Det som skjedde i Milano denne onsdags formiddagen, var et terrorangrep rettet mot Italias strenge migrasjonspolitikk.

Dermed er enda en spiker blitt slått ettertrykkelig inn i det flerkulturelle Europas kiste. Kanskje ikke så rart at dette blir dysset ned.

Vi kan bare gjette hva som ville ha blitt konsekvensene av flere titalls døde italienske skoleelever, men at noe slikt ville ha fremprovosert vold mot afrikanere fra innfødte italienere, virker overveiende sannsynlig i lys av tilfellet Luca Traini – mannen som hevnet seg på mørkhudede sakesløse etter tre nigerianeres parteringsdrap på unge Pamela Mastropietro i Macerata.

Hva skjer den dagen en annen bitter afrikaner lykkes i et lignende forsett? Neste forsøk trenger ikke nødvendigvis finne sted i Italia. At resultatet kan bli stygt, ligger i kortene.

Før begeret måtte renne over for innfødte europeere, risikerer Ousseynou Sys terror å avstedkomme en form for underkastelse overfor migranter fra den tredje verden i sin alminnelighet, ikke ulikt den underkastelsen Europa viser overfor islam, som har rammet vår verdensdel med blodig terror mange ganger, og hele tiden plager sine omgivelser med en hverdagsterror av varierende alvorlighetsgrad.

 

Støtt Document

Sett gjerne opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller bidra med et enkeltbeløp:
kr

Vårt kontonummer er 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.