Kommentar

Dagens politiske korrekthet ignorer historien. Konflikten mellom Europa og Orienten går helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne visste hva som stod på spill da de stod overfor perserhæren i 480 f.Kr. Hvis kong Xerxes hadde lyktes, ville ikke gresk demokrati overlevd. Men så var det noen som visste hva frihet betød, og de gjorde Thermopylene udødelig.

 

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) offentliggjorde sist onsdag en rapport om sosio-økonomiske trekk ved 109 personer PST har registrert som høyreekstreme.

Rapportens hovedfunn om personene PST har funnet grunn til å registrere, er ikke akkurat overraskende: Det handler om jevnt over lav utdannelse, lav yrkesdeltagelse, lav ekteskapsandel, mentale problemer, rus og kriminalitet, ikke minst voldskriminalitet. Både PSTs egen oppsummering og NTB-meldingen om saken bemerker at det finnes likhetstrekk med ekstreme islamister.

Å lese detaljene som tværes ut i teksten, er omtrent like spennende som å se maling tørke. Det som derimot er bemerkelsesverdig, er PSTs innledende definisjon av høyreekstremisme:

Høyreekstremisme har i dag mange uttrykk, og omfatter et bredt spekter av bevegelser og ideologier. Det opereres med to hovedkategorier: Én form er nynazistisk høyreekstremisme, som fokuseres på et biologisk hierarki, og har som utgangspunkt at én rase er overlegen andre. En annen form er den islamfiendtlige/innvandringsfientlige høyreekstremismen som ikke fokuserer på raser, men heller på kultur. Et sentralt premiss er at den europeiske/nordiske/norske kulturen og den nasjonale identiteten er truet av en ytre fiende, ofte islam. Begge formene har tydelige innslag av konspiratoriske ideer, og det er ikke skarpe skiller mellom de to hovedkategoriene.

Helt vanlige oppfatninger blant fornuftige mennesker i befolkningen både i Norge og ellers i Europa er altså blitt til en indikator på høyreekstremisme.

Teksten bekrefter noe PST-sjef Benedicte Bjørnland uttalte til Dagsnytt 18 den 9. februar 2016:

Du, hva skal til for å bli rubrisert som høyreekstrem av PST?

Nei altså, vi favner nok ganske vidt, altså både tradisjonelle høyreekstremister men også uttrykt anti-islam. Det vi er opptatt av, er jo de som kan ha intensjon og kapasitet til å gjøre voldelige handlinger. Man får ikke PSTs øyne på seg hvis man er såkalt høyreradikal, men det er de ekstreme som får vår oppmerksomhet.

Det er altså tale om en anskuelse som vedvarer over tid. Problemet er bare at den er så hakkende gal.

At Europa er truet av massemigrasjonen, en ytre omstendighet som gjerne anses som nokså fiendtlig i sitt vesen, var noe USAs utenriksminister John Kerry fastslo under sikkerhetskonferansen i München den 13. februar 2016. En AFP-melding siterte samme dag den daværende amerikanske utenriksministeren på at situasjonen på den tiden var en «nær eksistensiell trussel» for Europa:

But he warned that the mass influx of refugees and other migrants into Europe spells a «near existential threat» to the continent.

«We are facing the gravest humanitarian crisis in Europe since World War II,» he said at the conference, which has been dominated by the Syrian conflict.

«The United States understands the near existential nature of this threat to the politics and fabric of life in Europe,» he told the meeting.

At Europa, og dermed også den europeiske identiteten, i særdeleshet er truet av islam, er heller ingen spesielt oppsiktsvekkende eller betenkelig påstand. Bernard Lewis (1916–2018), som var professor i Midtøsten-studier ved Princeton University, sa ved flere anledninger at Europa risikerer å bli islamsk ved slutten av inneværende århundre.

I et intervju med Die Welt den 19. april 2006 sa Lewis blant annet:

I den grad de nåværende trendene for migrasjon og demografi vedvarer, så blir Europa muslimsk.

I januar året etter gav han uttrykk for lignende oppfatninger overfor Jerusalem Post.

Soon, he warned, the only pertinent question regarding Europe’s future would be, «Will it be an Islamized Europe or Europeanized Islam?»

Han var ikke i tvil om at den mentale kapitulasjonen var en del av forklaringen:

Instead of fighting the threat, he elaborated, Europeans had given up. «Europeans are losing their own loyalties and their own self-confidence,» he said. «They have no respect for their own culture.» Europeans had «surrendered» on every issue with regard to Islam in a mood of «self-abasement,» «political correctness» and «multi-culturalism,» said Lewis

Dette er dårlig nytt for jøder i Europa, konkluderte han.

«The outlook for the Jewish communities of Europe is dim.»

I takt med den vedvarende importen av antisemittiske muslimer til Europa, har da også 60.000 franske jøder flyttet til Israel i løpet av de senere årene.

PST stempler altså ikke bare de fleste vanlige mennesker som høyreekstreme, men også ledende politikere hos våre fremste allierte, og internasjonalt ledende akademikere fra institusjoner i toppklassen som intervjues av noen av verdens viktigste aviser.

Med det PST erstatter tenkningen med, er statsledelsene i USA, Italia, Ungarn, Polen og andre land høyreekstreme.

I think Islam hates us, uttalte Donald Trump i mars 2016. Den italienske kulturen risikerer å bli utslettet av islam, sa Matteo Salvini i 2018. Regjeringene i Polen og Ungarn nekter å ta imot muslimske migranter fordi disse anses som en trussel mot den nasjonale sikkerheten og stabiliteten. Alle sammen høyreekstreme.

I et opplyst samfunn ville dette ha gjort det norske sikkerhetspolitiet til latter – en bitter sådan, men uansett en latter. Men i det norske samfunnet gjelder et annet paradigme, et vaklende paradigme.

Dette har en rekke problematiske sider.

En av dem er fraværet av historisk lærdom. Islam har gjennom tidene vært en trussel for sine omgivelser. Men hvis kunnskaper i historie blir å anse som potensielt ekstreme synspunkter, blir det vanskeligere å lære av historien. Dersom det heller ikke er lov å lære om de voldelige versene i Koranen, forstår man heller ikke at ideene som voldelige islamister inspireres av, er hentet nettopp derfra.

Vi ender da med den nokså absurde tilstanden at sans for realiteter blir noe høyreekstremt. Det må kunne kalles for ekstremt dumt tenkt. Man kunne sågar hevde at det er et venstreekstremt standpunkt, som ikke desto mindre har tatt bolig i den delen av høyresiden som kan sies å tilhøre den utvidede venstresiden. Veien er i så måte kortere fra Jan Arild Snoen til Eivind Trædal enn den er fra Snoen til for eksempel Christian Tybring-Gjedde.

En alvorlig konsekvens av at sikkerhetspolitiet ligger under for en tåpelig politisk og intellektuell mote, er at den moten står i veien for nøktern sikkerhetstenkning. En etat som kanskje mer enn noen annen må være uavhengig av de skiftende politiske vindene, og kun tenke strengt faglig, fraviker dermed disse fundamentale prinsippene. I stedet er PST i den toneangivende ideologiens vold.

Så klistrer man også vanlige, fornuftige standpunkter og menneskene som har dem, til nazismen ved å si at det ikke er «skarpe skiller» mellom nynazismen og en oppfatning av at islam er en trussel, altså at det er en glidende overgang mellom nynazisme og sunn fornuft.

Det PST burde ha fremhevet i stedet, er den kjensgjerningen at det ikke finnes noe skarpt skille mellom islam og islamismen, hvilket er ensbetydende med at islam er farlig.

Men i det vaklende paradigmet gjelder det at islam i seg selv er ufarlig. Noe annet ville være diskriminerende, må vite. På den måten hvitvasker PST indirekte en farlig politikk.

Man kan trygt regne med at det paradigmet vil svekkes den dagen Norge måtte få sitt Bataclan. Eller tror noen i PST at ideologien som er rådende i øyeblikket, vil forbli det bestandig?

I mellomtiden må vi konstatere at PST har gitt seg hen til den selvutslettende holdningen som Bernard Lewis pekte på, og dermed er en fare for rikets sikkerhet. Den får passe seg selv, den som kan.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.