Sakset/Fra hofta

Zuckerberg ville ikke at Document skulle kunne lese manifestet til Churchchrist-terroristen.

 

Sensuren er blitt så utbredt at da Documents interne chattegruppe på Messenger forsøker å dele manifestet som Christchurch-terroristen forfattet, får vi beskjed om at det ikke er tillatt.

Når man ikke kan dele en tekstfil som er et samtidsdokument i internpost, har sensuren trengt dypt inn.

Det burde lyse en lampe for alle journalister og skribenter. Men noen av dem vet vi står på den andre siden: De mener det er riktig med sensur.

Saken illustrerer et poeng vi kjenner fra historien: Hvis man først slår inn på sensurlinja, er det vanskelig å stoppe.

Myndigheter og tech-selskapene skaper ris til egen bak: Folk vil finne måter å omgå sensuren på, og det vil bevisstgjøre og mobilisere.

I stedet for at folk deltar i en demokratisk samtale, risikerer myndighetene og Big Tech at folk vender seg mot dem.

Myndighetene og tech-selskapene viser at de ikke stoler på borgeres dømmekraft. Det er en usedvanlig tåpelig holdning.

Motsetningene terroren springer ut av, er høyst reelle. Ved å ty til sensur, eskaleres de.

Folk ser at det er visse motsetninger som ikke må nevnes, og andre som skal brennmerkes og stenges ned. Det er som å be om en eskalering.

Vi har sett en endret politikk fra myndighetene side de senere år: Det var ikke noe problem med halshuggingsvideoer da IS selv delte dem.

Men så begynte myndighetene å erklære jihadister i Europa for sinnslidende før blodet var tørt.

Deretter gikk man etter bilder og videoer fra terrorangrepene. Mest spektakulært var forsøket på å stanse spredningen av Marokko-videoen.

Nå har danske myndigheter siktet 14 personer for å ha delt videoen. Kim Møller:

I sidste uge kunne flere medier fortælle, at fjorten personer var sigtet for at dele den meget omtalte Marokko-video. Tolv, herunder Maj-Britt Krittenstein og Jaleh Talakovi, var sigtet for ‘uberettiget at have videregivet videoen, selvom den handler om andre personers private forhold’. Yderligere to var sigtet for ‘offentligt udtrykkeligt at have billiget terrorhandlingen’. For at føje spot til skade, så risikerer islamkritikerne tre års fængsel, et år mere end terrorsympatisørerne, for samme forseelse. Kun tilfældigheder gør at undertegnede ikke er sigtet.

Jaleh Tavakoli er blogger i Jyllands-Posten og en kjent samfunnsdebattant i Danmark.

Myndighetene er grepet av panikk for å stanse noe de ikke forstår: Den kjente iransk-danske blogger Jaleh Talakovi risikerer å miste sitt pleiebarn pga. at hun delte videoen!

‘Jeres godkendelse som plejefamilie ophører,’ fremgår det i brevet fra Socialtilsynet, der på 2,5 A4-side begrunder, hvorfor Jaleh Tavakoli og hendes mand ikke længere er egnet til at have deres otte-årige plejebarn. …

Det fremgår i brevet, at socialtilsynet torsdag den 7. marts gennem pressen blev bekendt med, at Jaleh Tavakoli er sigtet for overtrædelse af straffelovens paragraf 264 d, stk. 2, fordi hun har delt en video på det sociale medie Reddit, der viser drabet på danske Louisa Vesterager Jespersen i Marokko i december 2018. …

‘Som generelt godkendt plejefamilie påtager man sig en særlig opgave i forhold til at tage vare på børn med særlige behov, hvorfor der ikke i væsentlig grad må kunne stilles spørgsmålstegn ved familiens moral eller etik,’ lyder det blandt andet i brevet. …

Derudover lyder det, at Tavakolis ageren på de sociale medier kan skabe ‘alvorlig tvivl hos et barn om, hvordan man agerer i det digitale univers’, og Tavakoli fungerer derfor ikke som ‘digital rollemodel’ for sit plejebarn.”

Slik ser et repressivt samfunn ut: Man tar barna fra foreldrene. Slik ser et samfunn ut der myndighetene er grepet av panikk og hysteri. Og dette er de samme myndigheter som skal håndtere krisesituasjoner…

At tech-selskapene har tiltatt seg retten til å sensurere nettet, og at myndighetene bruker straffeforfølging og fratar foreldre deres pleiebarn, vitner om at vi stuper hodekulls inn i noe vi ikke aner utgangen på.

Samtidig ser vi ingen tilsvarende sensur av islamistisk innhold på nett, eller kontroll med hva som sies i moskeene.

Folk vil selvsagt bli mer oppmerksomme på forskjellsbehandlingen, og tilliten vil synke.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.