Sakset/Fra hofta

Det ble arrangert Ring of peace-markeringer utenfor moskeer over hele den vestlige verden fredag 22. mars. Her fra Toronto. Foto: Carlos Osorio/Reuters/Scanpix

Reaksjonen på New Zealand har vært sterkere enn den var i Norge etter 22/7. Det kan virke som om islam på disse årene er kommet tettere på vestlige samfunn, og vestlige ledere klarer ikke leve med motsetningene: De reagerer med å flykte inn i en varm «vi er én-følelse», samtidig som de forsøker å stenge ned «farlige tanker» og bilder.

De har glemt noen vesentlige ting: Selv etter mange års islamsk terror i Vesten, finnes det ingen oppslutning om eller støtte til massakren i Christchurch. Men det finnes en empati-fatigue, en empati-tretthet, fordi all den islamiske terroren har gjort noe med empati-evnen.

Hvis myndighetene tror svaret på det er å straffe mennesker med drakoniske straffer, forstår de ikke hva de gjør.

Myndighetene i New Zealand har vist noen alarmerende tegn.  En 18-åring risikerer 28 års fengsel for å ha spredt videoen og skrevet «mission acquire» på et bilde av Noor-moskeen.

 

NTB 18. mars

18-åring siktet for å dele video av moskémassakre

En 18-åring møtte mandag i retten i Christchurch i New Zealand, siktet for å ha videreformidlet videoen av massedrapene i Al Noor-moskeen i samme by.

Tenåringen er også siktet for å ha publisert et bilde av moskeen med meldingen «mål oppnådd» og for å ha oppfordret til vold.

Strafferammen er 14 års fengsel for hvert punkt i siktelsen, ifølge talemyndigheten. Siktede ble grepet fredag og blir ikke løslatt mot kausjon.

Dommeren ga beskjed om at 18-åringen skal møte i retten i Christchurch igjen 8. april.

Trolig ikke direkte tilknyttet

Etterforskere opplyser at de så langt ikke har grunn til å tro at tenåringen har direkte tilknytning til terrorangrepet, der australske Brenton Tarrant foreløpig er siktet for å ha drept én person.

Politiet mener 28-åringen handlet alene, men etterforsker om han kan ha fått hjelp. 50 personer ble drept i angrepene fredag mot moskeene Al Noor og Linwood i Christchurch.

Gjerningsmannen filmet seg selv og sendte massakren direkte  Facebook. I de første 24 timene etter moskémassakrene New Zealand, fjernet Facebook 1,5 millioner opplastede videoer som skal vise skytingen.

1,2 millioner av dem ble blokkert ved opplasting, ifølge Facebook. (NTB)

Hvor er balansen og klokskapen?

Også i Norge risikerer man nå straffeforfølging for å spre videoen. Det neste er straff for å ha sett den. Dette begynte for alvor med Marokko-videoen. I Norge ble det baluba fordi Adlibris solgte en utgave av Breiviks Manifest. Brenton Tarrants Manifest er forbudt i New Zealand.

Myndighetene og eliten signaliserer at de tror dette materialet er farlig. At de har påvirkningskraft. Men de ligger ute på nett i ulike former: Det er forfattere, essays, chatter på nett, blogger. Noe som går uavlatelig. Også på hovedstrømsmedier finner med nedslag av disse tankene.

Myndighetene og eliten ønsker åpenbart å gi disse tankene en riktig retning. Men de tror de de gjør det ved å forby materiale og straffeforfølge folk? De som hyller massakrer må finne seg i å bli skrevet opp. Men det er ikke lenge siden Ubaydullah Hussain ble frikjent av flere norske rettsinstanser for å ha hyllet jihad-massakrer. Har norske medier glemt det?

 

Kripos jobber med saken

Også i Norge risikerer folk som har bidratt til å spre videoen, å bli straffeforfulgt, skriver Nettavisen.

– Kripos har siden fredag fått inn mange tips om spredning av videoen og kommentarer knyttet til hendelsen  New Zealand. Vi har sammen med Facebook og andre tjenestetilbydere jobbet gjennom helgen for å begrense spredningen av videoen, sier Lone Charlotte Pedersen, leder for seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte i Kripos.

Allerede samme dag som moskéangrepene skjedde, gikk Kripos ut med en advarsel.

– Ikke del eller oppsøk denne videoen. Pass særlig  barna. Av erfaring vet vi at slike filmer kan spres raskt, også til plattformer som barn bruker, lød oppfordringen. (NTB)

Enda en person varetektsfengslet for deling av massedrapsvideo
20. mars

En 44-årig mann siktet for å ha delt videoen av moskémassakren i New Zealand, er onsdag varetektsfengslet i tre uker.

Philip Arps (44) møtte til rettsmøte i Christchurch onsdag siktet for å ha distribuert massedrapsmannens video som ble sendt direkte på Facebook forrige fredag. Å videreformidle drapsvideoen fra Al Noor-moskeen er brudd på New Zealands lov om støtende utgivelser. Hvert av de to punktene i siktelsen mot Arps har en strafferamme på 14 års fengsel.

Arps har ikke sagt hvordan han forholder seg til skyldspørsmålet.

Han fortrakk ikke en mine under høringen, ei heller da han ble nektet kausjon av dommer Stephen O’Driscoll.

Ifølge rettsdokumentene begynte Arps å dele videoen på nettet lørdag, dagen etter massedrapene og etter at myndighetene hadde advart om at det var straffbart å dele videoen.

14 års fengsel for å ha delt en video, som Tyrkias president har brukt i sine valgmøter?

Vestlige myndigheter mister balansen. Tyrkias president støttet underhånden IS: Fremmedkrigere fikk reise uhindret gjennom Tyrkia. Når de ble såret ble de pleiet på tyrkiske sykehus. Etterretningstjenestene sendte sogar våpen til IS.

Tyrkia er en NATO-alliert.

Det kan virke som om det blir for mye for den vestlige eliten å ta inn over seg alt som skjer. Men det er skremmende i seg selv: Syria-krigen ga som resultat at millioner kom til Vest-Europa, hvor voldsnivået har steget.

Eliten ser ut til å tro at de kan løse problemene med å strype ytringsfriheten.

Det er som å tisse på seg når det er kaldt.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!