Kommentar

Raymond som «Komiske Ali». Fotomontasje.
7. april 2003 snakket Iraks informasjonsminister Mohammed Saeed al-Sahaf (med kallenavnet Komiske Ali) med utenlandske journalister: «Det er ingen amerikanske styrker i byen Bagdad i det hele tatt. Vi har omringet og drept flesteparten av dem. I dag har tidevannet snudd. Vi knuser dem.» Samtidig var amerikanske stridsvogner på vei over elva Tigris i Bagdad, et par hundre meter fra der han stod.

I sin iver etter å forsvare innvandring og flerkultur går det fullstendig i ball for byrådsleder Raymond Johansen.

For store deler av venstresiden har det blitt noe innbitt over forsvaret for den såkalte flerkulturen. De innvandringsliberale taper på nær sagt alle fronter, og enkelte blir mer og mer humørløse, nærmest fanatiske.

Innvandringen fra ikke-vestlige land er et tapsprosjekt for landet vårt. Vi taper på alle områder: økonomisk, sosialt og kulturelt. Offentlige budsjetter presses  av «nye landsmenn» som nyter langt mer enn de yter. Ytringsfrihet og likestilling er under press.

Hva sitter de innvandringsliberale igjen med? Spennede krydder? Trommekurs?

Utsikten fra bunkeren

Vi ser nå tegn til bunkermentalitet. Man isolerer seg fra alle de ubehagelige fakta som presser på. I den bombesikre bunkeren sitter man beskyttet mot inntrykk utenfra. I dette miljøet av innestengt tankegang trives de mest fantasifulle forestillinger om hvordan virkeligheten utenfor bunkeren arter seg.

I det siste har vi sett at to toppolitikere fra regjeringspartiet Høyre sitter trygt plassert i bunkeren: statsråd Jan Tore Sanner og byrådslederkandidat i Oslo Eirik Lae Solberg.

«Sannheten er at et flerkulturelt samfunn beriker oss, og utfordrer oss. Begge deler må vi tørre å si høyt. Tiden er kommet for å snakke høyt med mild stemme», skrev Sanner.

Innvandrerne slår, voldtar og dreper i helt uproporsjonale antall. Hva er din kommentar til det, Sanner? Hvor høy stemme vil du bruke når du svarer?

– Raymonds politikk får konsekvenser

I en kommentar til TV 2s statistikk over voldsdømte i Oslo tingrett, peker stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) på Oslos byrådsleder Raymond Johansen:

– Han må forstå at politikken han fører får konsekvenser. Hvis man vil opprettholde en høy innvandring til Oslo, så blir det ikke lettere å håndtere de problemene vi nå ser.

Raymond Johansen (Ap) avfeier ham: – Dette er jo bare tøv!

«Velfungerende på andre måter»

I en nokså forvirret manøver stiller Johansen seg tvilende til om det er noe feil ved integreringspolitikken. Jo, tallet på voldsdømte innvandrere er høyt, innrømmer han, men understreker at man «må gå dypere».

– Dette kan jo være unger som er født og oppvokst her i Norge, de kan være velfungerende på andre måter. Jeg tror vi må gå dypere inn for å vite om det.

Hvis man ikke får det svaret man ønsker, er dette en velprøvd strategi: Vi kan ikke konkludere før vi vet mer. I verste fall kan man alltids starte en langdryg granskning. Når granskningen er ferdig, har de fleste glemt hvorfor den ble igangsatt.

«De kan være velfungerende på andre måter.» Hva betyr dette? At de går hjem og gjør lekser etter at de har knivranet og voldtatt ei norsk jente på Lilleborg skole? Går hjem og vasker rommet sitt etter å ha knivranet og voldtatt en 14-åring på Voldsløkka barnehage? At Belal Belal som slo og sparket ihjel en mann mens han lå livløs på bakken, var sosial og godt likt blant sine venner?

Var de «velfungerende på andre måter»?

La oss snakke om jenter og utdanning

Men Raymond gir seg ikke med dét, han lanserer er avledningsmanøver. Han vil gjerne snakke om innvandrerjenter og utdanning:

– Vi har integreringsutfordringer i Norge, men vi må se på mer enn kriminalitetsstatistikken, vi må se på andre statistikker hvor folk med innvandrerbakgrunn scorer veldig høyt. Ikke minst jenter når det gjelder høyere utdanning og universitetsutdanning. Så da kan vi også snu på det og spørre: Hvorfor fungerer det så godt i Norge, når dere får til så mye?

Ja, hvorfor kan vi ikke bare snu på det, og fryde oss over skoleresultatene? Er ikke dét mye hyggeligere enn å snakke om at nordmenn bankes gule og blå, stikkes med kniv og knuste flasker, sparkes og tråkkes på hodet mens de ligger bevisstløse på bakken?

Kan vi ikke heller snakke om at det går godt?

Velkommen til Raymonds verden. Velkommen til bunkeren.