Tavle

Så var det altså stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) som i helgen ble arrestert for trusler. Hendelsesforløpet er enn så lenge uoversiktlig, men den av VG skisserte kombinasjonen av alkohol, trusler og våpen lyder alt annet enn beroligende.

Det er ikke vanskelig å forstå at de store mediene ikke klarer å brenne inne med navnet. Slike opplysninger om en fremtredende folkevalgt er sensasjonelle. Men rent menneskelig sett kunne man nok ha ønsket større varsomhet.

For dette er naturligvis et forferdelig slag for hovedpersonen, ikke minst fordi han allerede er i påtalemyndighetens søkelys for økonomiske uregelmessigheter. Den massive offentligheten som nå uunngåelig vil ledsage hans problemer, føyer skam til skade.

Med tanke på at dette temmelig sikkert markerer slutten på Keshvaris politiske karriere – om ikke for alltid så i det minste for lang, lang tid – har vi å gjøre med en mann på vei ned, som på den mest spektakulære måten har mislyktes i å gjenopprette en allerede svekket tillit. Keshvari trenger nå veldig gode venner.

Offentliggjøringen gir ham en dytt videre nedover, og derfor kunne man ha ønsket seg at saken var blitt håndtert med diskresjon slik at Keshvari bare kunne ha forsvunnet stille og rolig fra politikken.

Men slik fungerer ikke verden, selv om man kan reflektere over at en Rødt-politiker fra Vestlandet som i fjor høst ble dømt til elleve års fengsel for seksuelt misbruk av flere unge gutter, aldri ble outet.

For Frp kan dette vanskelig bli noe annet enn et stort omdømmeproblem, selv om det inntrufne utvilsomt vil bli håndtert på beste måte. Det blir ikke så veldig mange måter partiet kan reise kjerringa på når røyken har lagt seg.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!