Sakset/Fra hofta

En fengselsbetjent låser en dør i fengslet i Corbas utenfor Lyon. Foto: Robert Pratta / Reuters / Scanpix.

De to islamistiske terrorhandlingene i Frankrike i 2018 som krevde flest liv, fant sted i Trèbes, der fire ble drept, og på julemarkedet i Strasbourg, der Cherif Chekatt drepte fem, skriver Gavin Mortimer i The Spectator. Den franske etterretningstjenesten Direction générale de la sécurité intérieure (DGSI) avslørte og forhindret seks islamistiske terrorhandlinger i 2018, og hele 55 potensielle attentater er avslørt siden november 2013.

Av 512 dømte og fengslede islamister slippes nå en jevn strøm av dem fri etter endt soning. Siden sommeren 2018 er 20 satt fri, og disse følges av ytterligere 30 i 2019. Dette er fullblods jihadister med en gjennomsnittsalder på 24 år, og flere av dem har gjort «verneplikten» i Syria under IS.

I tillegg vil 450 personer som ikke er dømt for terroraktivitet, men som man anser for å være radikalisert i fengslet, vandre ut av fengselsportene i 2019. Frankrikes justisminister Nicole Belloubet lover at myndighetene vil holde disse jihadistene under tett oppsikt, men hvor troverdig – og ikke minst realistisk – er egentlig et slikt løfte?

Både Cherif Chekatt (Strasbourg) og Radouane Lakdim (Trèbes) stod på DGSIs overvåkningsliste, den såkalte Fiche S, men gikk allikevel under radaren og utførte sine terrorhandlinger. Av de 251 ofrene for islamistisk terror i Frankrike siden januar 2015, stod ca. 60 % av gjerningsmennene på Fiche S. Hvorfor ble de ikke stoppet og fanget opp av etterretningstjenesten før det smalt?

Det er ca 11.000 personer som står oppført på DGSIs Fiche S, og det vil kreve ca. 20 overvåkere å følge opp én mistenkt døgnet rundt. Alle på listen kvalifiserer neppe til døgnkontinuerlig overvåkning, men Frankrikes femtekolonne er nå av en slik størrelse at det er uunngåelig at noen slipper unna og kan utføre terror.

Legg også til at 60–70 politifolk og gendarmer har begått selvmord hvert år de siste 20 årene, mens snittet for befolkningen ville gitt et antall under det halve. Gitt en ordensmakt som er strukket til bristepunktet, burde president Macron heller prioritere å overvåke dem som sverger til et svart flagg med arabisk påskrift, enn å stemple folk i gule vester som hatefulle.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.