Sakset/Fra hofta

Alteret i en vandalisert kirke i Qaraqosh, Irak, den 11. april 2017. Foto: Marko Djurica / Reuters / Scanpix.

Varsellampene har blinket heftig på den utvidede venstresiden etter at Hege Storhaug talte i sympatiske vendinger om politiske initiativer til å forby islam i Tsjekkia.

Storhaugs «autoritære ideer» må avvises med «fast hånd», skriver Dagbladet på lederplass torsdag. Det viktigste elementet i begrunnelsen lyder:

Trosfriheten er en like sentral del av demokratiet som ytringsfriheten.

Fremhevelsen av dette prinsippet ser helt bort fra historiske kjensgjerninger. Også for Dagbladet er det mest bekvemt å la være å observere virkeligheten, slik at Storhaug kan fremstilles som antidemokratisk.

Faktum er at der hvor islam vinner frem og således nyter godt av egen religionsfrihet, svekkes religionsfriheten, og enhver annen frihet også for den saks skyld, for alle andre. Dette skyldes blant annet at islam også er et politisk system og et rettssystem – av det totalitære slaget. Da er det ikke plass til demokratiet heller.

Hva enten islams fremvekst gjør seg gjeldende på blodig eller ublodig vis, er tapet av friheten noe av det «sammenstøtet mellom sivilisasjoner» som Samuel P. Huntington satte fingeren på, handler om.

Det er en banal observasjon at de samfunnene som er dominert av islam, ikke er frie. Jo mer islam det er i et samfunn, desto mindre fritt er det. Enkel logikk tilsier dermed at det er maktpåliggende å begrense islams fremvekst i frie samfunn som ønsker å forbli frie.

Østeuropeerne har skjønt dette. Det har også eks-muslimer som bor i Vesten. En Ayaan Hirsi Ali eller en Cemal Knudsen Yucel har en dypere kjærlighet til Vesten enn de fleste som har sine røtter her, for de vet bedre hva som står på spill for vår sivilisasjon, og hva de katastrofale konsekvensene blir dersom vi taper spillet.

Saken er at den som ønsker å leve islamsk, har mer enn femti stater på planeten å velge mellom. Og det beste for alle parter er om mennesker som ønsker å leve islamsk, ikke bor i frie samfunn. Det er således bedre at de angjeldende personene flytter fra våre frie samfunn, enn at de forsøker å gjøre disse ufrie. Om man vil bli værende, er det bedre å forlate islam – gjerne i dag.

Islam er simpelthen et motstykke til friheten, og bør som sådan anses som en åndelig fiende av Vesten, slik nazismen og kommunismen også var det. En granskning av islams hellige skrifter, tradisjon og historie gjør det lett å trekke den konklusjon at islam er ondskap.

Et problem er at noen av de storslagne forestillingene som næret kommunismen, fremdeles lever i beste velgående. Det er ingen tilfeldighet av mange av de fremste globalistene er resirkulerte kommunister. Globalismen er et åndelig barn av kommunismen.

Men globalismen favner i dag langt videre enn kommunismen gjorde. Dagens globalisme er et intellektuelt virus som har rammet hele den utvidede venstresiden. Denne siste omfatter mesteparten av partiet Høyre, sågar også en del av Frp – men heldigvis ikke så mange vanlige fornuftige mennesker.

I likhet med kommunismen krever også globalismen en verden i sitt bilde, noe den sprøyte gale EU-apparatsjik Frans Timmermans illustrerer bedre enn noen.

I sitt storslagne vrang­fore­stillings­univers tror globalistene at de selv vil bli sittende med kontrollen over den flerkulturelle salaten, hvor muslimer, post-kristne og alle andre liksom skal leve lykkelig side om side. Jødene snakker de ikke så høyt om.

Denne ideologiske blindheten og sekulære religions­erstatningen gjør at globalistene ikke ser farene ved islam. De anser islam som en av flere retter på en slags religionsmeny, som om tilværelsen mest var å sammenligne med et restaurantbesøk.

Men dette er ikke noe observerende og tenkende mennesker bør la seg affisere for mye av.

Det er like legitimt å bekjempe islam som det er å bekjempe andre former for ekstremisme. Det er ikke radikalt. Det er snarere radikalt å la være, med mindre passiviteten skyldes feighet eller manglende styrke.

De som avviser at islam må bekjempes, tar selv ekstremismens parti. Det er med andre ord Dagbladet – og ikke HRS – som er et organ for ekstremister.

Gi Document en julegave!

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

Eller betal til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypal gå til vår Støtt Oss-side.