Kultur

Escaping figure 2018

«Liste over atferd» er tittelen på Else Marie Hagens nye utstilling i Galleri K. Siden kunstneren er konseptuell fotograf og ditto installatør, forventer man at mønstringens arbeider handler om hennes kunstneriske adferd, at de forskjellige fotografiene er eksempler på Hagens skapende adferd. I så fall er det en meget uheldig tittel, for det mest iøynefallende ved denne ansamlingen av fotografier er at de demonstrerer et påfallende avvik fra normal fotografisk adferd.

Nettopp i dette fotografiske avvik ligger selvsagt en konseptuell hund begravet. Kunstneren er nemlig opptatt av sosial adferd, av normal og avvikene adferd. Derfor denne listen, som hun ved sine ukonvensjonelle, fotografiske grep mener kan avdekke atferdsforstyrrelser. Nå finnes det jo ingen liste, bare en utstilling med fotografiske påstander om mulige avvik i sosial atferd. Sjekker vi billedtitlene så ser vi den samme konseptuelle påståeligheten, som aldri åpner for undring og spørsmål.

Nettopp dette å være kunstnerisk åpen og å stille spørsmål, sies å være Else Marie Hagens fotokunstneriske egenart. Det er godt mulig hun er det i sitt hode og i sin konseptuelle orientering, men de utstilte arbeidene sier noe annet. Riktignok vrir hun på det fotografiske normalskjemaet, med dobbelteksponering og tekstbruk, men fototeknikken eksponerer og stadfester uansett en statisk og lukket realitet. Det er ren ønsketenkning at bildet/fotografiet stiller spørsmål. Det kan bare betrakteren gjøre, mens kunstneren ikke har noe mer hun skulle ha sagt.

Nå dukker det allikevel opp mange problemstillinger i forbindelse med Hagens utstilling og hennes «liste over atferd». Det første som slår meg er at hun tematiserer sosial atferd sett ut fra synsvinkelen normal ikke-normal atferd, hvilket betyr en administrativ norm diktert av et departement. Dermed har vi beveget oss inn i et politisk landskap som bare indirekte er present i utstillingen, men høyst nærværende i Hagens konseptuelle posisjon. Hun vil gjerne være samfunnskritisk og fotografere sosiale avvik, men tør ikke si det åpent.

Det er den samme forsiktigheten som preger hennes fotografiske temaer. Vi ser jo at fotoene inneholder forskjellige objekter og figurer, noen ganger også tekster, men alt er så vagt og uten et helhetlig poeng. Ingen ting peker i retning av en visuell, betydningsbærende orden. Det virker som om kunstneren gjør hva hun kan for å tilsløre hva hun mener, eller mer presist, hva verket skal utsi. Mitt inntrykk er at kunstneren er så konseptuelt forvirret at hun ikke engang forstår at fotografiet er en visuelt formidlende gjenstandstype.

På en måte befinner Else Marie Hagens konseptuelle fotografier seg i et stadium av kommunikativ destruksjon. Vi ser det samme i billedkunsten, der kunstnerne ikke lenger klarer å uttrykke noe i et verk, men bare overøser en tilfeldig gjenstand med tåkeprat og spekulativ teori. Det fremgår tydelig av Hagens fotografier at de er en konseptuell blindvei, samtidig som de heller ikke makter å forvandle dette teknologiske mediet til en kunstnerisk uttrykksform. Både fotografisk og politisk er denne mønstringen uttrykk for en kunstnerisk atferdsforstyrrelse.

 

Galleri K:
Else Marie Hagen, fotografi
Varer fra 16/11 til 20/12, 2018