Kultur

Ane Landfald

Tegnerforbundet har to umake kunstnere i denne utstillingsperioden. Den ene er Ane Landfald og den andre er Arne Ingvaldsen. Begge viser tegninger, men med helt forskjellig uttrykkskarakter og innhold. Ane Landfalds tegninger er i store formater, mørkstemte og motivisk urovekkende, mens Ingvaldsens arbeider er iøynefallende presise, abstrakte og geometriske, omtrent som matematiske strukturer.

Forskjellen mellom dem er påfallende og krever en radikal omstilling av sinnet for å gripe egenart og uttrykkskarakter. Der Ingvaldsen er stringent og intellektuell i sine vinkler og rette streker, er Landfald mykt, duvende og emosjonell i bruken av blyant. Sistnevnte må ha jobbet i mangfoldige timer for å kunne presse blyantstiften ned til den helt kullsvarte flate. Ja, hun går så dypt ned i valør at motivet nesten ikke er synlig i det mørke billedrommet. Bare striper av lys streifer gjennom rommet og antyder et nærvær av noe substansielt.

Landfalds tegneteknikk, i alle fall på denne utstillingen, er uvanlig. Det mørke billedrommet er fylt av en magisk makt i pulserende bevegelse, manet frem av nesten usynlige linjer med bølgeeffekt. Særlig gjelder det katalog nr. 1, «Gliper», som vanskelig lar seg gjengi fotografisk. Slike tegninger må sees i original. Selv om det bare er 4 av dem på denne mønstringen så utstråler de en visuell styrke som umiddelbart fanger oppmerksomhet og holder blikket fast. Dette er imponerende tegnekunst, som ikke bare skaper et magisk billedrom, men også demonstrerer en suveren beherskelse av tegneteknikken.

I Arne Ingvaldsen tegninger er det ingen undergangsstemninger. De er egentlig helt uten stemninger. Dette er abstrakt kunst for de som har fått geometri og matematikk på hjernen. Ingvaldsen er både kunst- og arkitekturutdannet og den sistnevnte profesjonen har lagt flest føringer for det tegneriske uttrykket. Her er det vinkelen og de rette linjer som har forrang, enten han utfolder seg i skraverte flater eller i romlige figurer.
Innenfor dette smale registeret av rette linjer og romlige figurer er allikevel variasjonen stor, særlig fordi han krydrer flater og former med vekslende valører mellom svart og hvitt. Det gir visse visuelle effekter som er tiltalende, men heller ikke mere. Slik de fremstår på veggene er tegningene delikate, rene og geometrisk perfekte. De vi sikkert kunne passe fortreffelig i et klinisk møblert hjem på Oslo vest. På den annen side er de blottet for menneskelige følelser og pulserende liv. For ikke å si kunstnerisk nerve.

 

Tegnerforbundets Galleri:
Ane Langfald og Arne Ingvaldsen, tegninger.
Varer fra 26/4 til 27/5, 2018