Kultur

Årets første utstilling i Galleri Riis er todelt, med en maler i den ene avdelingen og en skulptør i den andre. Førstnevnte, svenske Fredrik Søderberg, er en rutinert billedkunstner med en særpreget, figurativ produksjon bak seg, skjønt på dagens utstilling har figurasjonen skiftet ham. Søderbergs med-utstiller, Marie Buskov, viser et utvalg konstruktivistiske skulpturer og akvareller som er gjennomført abstrakte. Her er det streng form i geometrisk dressur.

Når jeg skriver at Søderberg har skiftet kunstnerisk ham, skyldes det at arbeidene denne gang tematiserer en type abstrakt formalisme som er vesensforskjellig fra hans tidligere billedunivers. Her vrimlet det av en fantasifull figurasjon og en spirituell symbolikk som uten tvil må ha plassert ham på sidelinjen av samtidskunsten. En slik frodig og sensuell motivtype, stappfull av mystikk og esoterisk kunnskap må ha virket som en regulær provokasjon på det kunstneriske establishment.

I arbeidene på denne utstilling synes det okkulte og esoteriske å ha forlatt virkelighetens verden og tatt bolig i et nonfigurativt og abstrakt formuttrykk. Dermed finnes det ikke lenger noe utfordrende og provokativt i Søderbergs bilder. Nå er han blitt en intetsigende mainstream-kunstner, riktignok noe kunsthistorisk utdatert, men allikevel bare en blant mange formalistisk billedskaper som snylter på språket for å forklare publikum at striper, fargefelter og monokrome flater er bærere av dyp åndelig mening.

Da Fredrik Søderberg for tre år siden også stilte ut i Galleri Riis, ble jeg imponert over hans illustrasjoner og bokprosjekt. Det filosofiske tilbakeblikket og det tegneriske grepet var fascinerende, og helt på tvers av tidsånden. Mot slutten av min anmeldelse undret jeg meg over hvor veien gikk videre og hvilken blikkretning han ville følge. Nå ser vi hvor det bærer hen – rett inn i formalismens abstrakte metafysikk og kunstneriske autisme. Etter mitt skjønn et ufruktbart veivalg.

Et slikt veivalg har tydeligvis ikke Marie Buskov hatt problemer med. Hennes skulpturer og papirarbeider i formalistisk tapning matcher fint den konstruktivistiske estetikken som har satt sitt markante preg på Søderbergs verker. Bukovs skulpturer er mer romrelaterte, i den forstand at de tenkes og formgis ut fra arkitektoniske prinsipper. Den ytre formen er selvsagt viktig, derfor et materialvalg, hovedsakelig patinert bronse, som gir en strøken og sval overflate. Dermed også en distansert utstråling av bare rent formale og konstruktive egenskaper.

Både Bukovs skulpturer og Søderbergs malerier har det til felles at de mangler perseptiv kompleksitet, en sanselig fylde som appellerer til en normal betrakter. Jo større perseptiv kompleksitet et verk har, jo flere kvaliteter og mer visuell mening rommer det. Den formalistiske estetikken er som en kunstnerisk sentrifuge, den trekker all sanselig fylde og livskraft ut av det skapende sinn. Form er selvsagt viktig i kunsten, men den må fusjonere og fylles med noe mer vitalt enn formalistisk tankespinn.

 

Galleri Riis:
Fredrik Søderberg, malerier
Marie Buskov, skulptur
Varer fra 24/1 til 2/3, 2019