Sakset/Fra hofta

Hvis man sitter på en mørk parkeringsplass midt på natten og er tvunget til å vente selv om kropp og hode er tunge,  kan man velge å innta en tilbakelent posisjon og forsøke å få tiden til å gå. Eller man kan sette på et opptak av siste MAGA-rally.

Donald Trump har en energi som overføres til publikum. Det er derfor det var 18.000 på møtet i Texas og enda flere utenfor. Det er et fenomen vi ikke har sett maken til.

Det samme kan vi si om Jordan Peterson. Han har besøkt 85 byer på seks måneder, og det begynner å synes. Tirsdag var han i Oslo Konserthus. Smekkfullt, 1.500 mennesker.

Det er interessant å se at Peterson har så mange følgere i et land der mediene ikke er sympatisk innstilt til ham.

Det som slår meg er at disse menneskene, liksom Trumps følgere, aldri går tilbake dit de kom fra. Det er ikke en vekkelse i ideologiske forstand, slik venstresiden drev med. Det var religion forkledt som politikk.

Dette er noe annet og hovedstrømsmediene, ideologiske som de er, mangler ord for det.

De som var forsamlet i Oslo Konserthus var 1.500 meget forskjellige mennesker. Mange var inne i Petersons tankeverden og kjente uttrykkene fra han bruker.

Dette er mennesker som er usynlige i den norske offentligheten. Mediene ignorerer dem. Men de blir flere.

Når mediene messer om høyrepopulisme bommer de. Den eneste måten de kan dra seg i land på er å fokusere på et titall høyreekstreme eller nazister som finnes i ethvert land. Sist supremasistene skulle demonstrere i Washington fikk de plass i en buss, som Peterson sa.

Det sier noe om radikaliseringen av det liberale USA at de heller ikke har kunnet godta eller forstå fenomenet Peterson. Det er dette som interesserer meg. Mennesker og institusjoner som anser seg selv som eksponenter for det liberale samfunn, klarer ikke forstå en høyt kvalifisert akademiker og original tenker, men avviser ham ved å stemple ham.

Det er som Trump sier, mobbens fremgangsmåte. Du kan ikke møte noen med åpent visir, men bruker rå makt.

Petersons 12 rules for life, blir ikke listet på New York Times bestselger-liste. Forklaringen de gir er at det er en canadisk bok. – Men dere har andre bøker listet som er utgitt i Canada, svarer Peterson dem. – Vi har ingen plikt til å redgjøre for våre metoder, svarer NYTimes. – Jo, det har dere. Dette handler om tall og hvordan dere teller, svarer Peterson. -Vi er the New York Times, vi gjør hva vi vil, svarer avisen. -Nei, det kan dere ikke, svarer Peterson med ettertrykk. Underforstått: -Det får konsekvenser.

I hver eneste diskusjon der noen forsøker seg på det samme grepet som New York Times: Bløff som viser seg å skjule rå makt, taper de.

Liberale har utpekt noen fiender: Trump og Peterson. Men i et digitalisert samfunn kan folk selv se om påstandene stemmer. Det er denne kampen de liberale medier og politikere taper. Igjen og igjen. Derfor er Peterson og Trump blitt fenomener.

Dette er etter mine og mange andres begreper en fornyelse av demokratiet. Det er et tegn på vitalitet, ikke forfall.

Venstresiden og de venstreliberalere kaller det høyrepopulisme, et begrep som skal fremkalle assosiasjoner fra de mørkeste kapitler i vår historie. Det har virket en stund. Men er 20  prosent av svensker eller tyskere, 40 prosent av italienere virkelig på vei mot ytre høyre?

Norsk debatt er preget av en fordumming fordi de som styrer den har bygget en mental mur rundt Norge. Ingenting av det som skjer ute gjelder oss: Hverken integreringsproblemene eller høyrepopulismen. Wir schaffen das!

Møtet i Oslo i går viste at det ikke stemmer.

FrP har ikke forstått disse vindene. De tør ikke erklære seg for Trump. Peterson aner de ikke hvem er.

Hvis Sylvi Listhaug skal lykkes må hun hive seg på dette toget.

Det har allerede forlatt stasjonen.

 

Hvis du liker Peterson vil du like Grau:

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-

Les også