Sakset/Fra hofta

Sylvi Listhaugs mye omtalte bok er endelig ute, og gir et trivelig dypdykk i bakgrunnen, livet og tankene til en av Norges aller viktigste politikere – som ikke bare har mange viktige politiske kamper bak seg, men kanskje har de aller viktigste foran seg. Boken er i «jeg»-form, og tar leseren med fra barndommen på gården i den lille grenda Ørskog på Sunnmøre en halvtime fra Ålesund, til storpolitikken i Oslo og ut over Norges grenser. Det er en klassereise som minner litt om Einar Gerhardsens, og som gir Sylvi Listhaug den brede folkelige appellen hun har:

Listhaug er ikke en politisk broiler fra UiO og Majorstuen i Oslo, som later som hun forstår arbeiderklassen og den norske folkesjela. Dette er ei landsens jente som er født med begge beina plantet i det rotnorske, med barn, mann, tidsklemme og møkk under neglene, så hun vet hva hun snakker om når det kommer til  «norske verdier» og ikke bare Oslo-verdier. Det er også det som gjør henne uredd, ærlig og liketil når det kommer til politikk, løsninger og kommunikasjon. «Slik lever dei der» borti  Ålesund-traktene tydeligvis.

Denne trangen til ærlighet er interessant, for den som jakter på listhaugske kontroverser, angrep, utfall, dyp politisk analyse, klare svar på politiske mysterier vil imidlertid bli skuffet over «Der andre tier.» Dette er ikke en tørr politisk murstein med strategiske dypdykk og snirklete utredninger, for Listhaug er ingen jålete intellektuell. Her er heller ingen bastante manifest om hvor hun vil lede Frp og Norge hvis hun blir partileder eller (gjerne) statsminister. Boken har torner og nerve, bevares, men den er overraskende snill samtidig som den er ærlig på et litt overfladisk plan. Det står egentlig lite i denne boken som politiske jakthunder ikke visste fra før, eller kunne tenke seg til.

Som brannfakkel er altså «Der andre tier» knapt en peis-fyrstikk, og dette er så gjennomgående for alle 250 sidene at det må være med overlegg. Neida: Det er ingenting som tyder på at Sylvi Listhaug har mistet gnisten eller nervene: Hun står som en påle, og viker en millimeter – men boken er mer ett portrett enn en politisk bok: Vi får ingen klare svar på hvorfor Erna utnevnte akkurat henne til innvandrings- og integreringsminister av alle ting, hvordan floka med den nasjonalkonservative bølgen bør løses i Frp, hvor hun står i klimahysteriet, om forskjellene mellom henne og Siv Jensen både personlig og politisk, eller hva hun mener om pressen og medias slagside, og nye medias fremvekst.

«Der andre tier» er mer et personportrett og en politisk innføringsbok for folk flest, og er skrevet for folket av folket, i et politisk språk som Ola og Kari Nordmann forstår. Redaksjonen er kanskje bittelitt skuffet, men det vil ikke vanlige lesere bli! Dette er en god og viktig bok som sier masse om mennesket bak monsteret venstresiden har malt med brunmaling og brei pensel. Og det er kanskje det viktigste nå før flerkulturen kollapser i Sverige eller Europa. Store forandringer er på gang, og da er det greit å bli bedre kjent med en mamma fra Ålesund som er vant til kaos og utfordringer. Kjøp-kjøp!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjøp også Kent Andersens bok fra Document Forlag her!