Gjesteskribent

Valget til delstatsparlamentet i Bayern ble et lite jordskjelv for Merkel og den store koalisjonen, selv om resultatet var varslet på forhånd. Verst gikk det ut over SPD, som ble halvert og åpenbart er i full oppløsning som folkeparti. Mye av årsaken er nok å finne i regjeringsdeltakelsen med CDU/CSU, og ifølge valgundersøkelser lekket partiet i alle ender. Som viktigste årsak til nedgangen angir tidligere SPD-velgere at de ikke lenger vet hva partiet står for.

Valgets andre taper, CSU, måtte også registrere en stor velgerflukt til andre partier. Det konservative Partiet som har styrt Bayern med rent flertall i alle år, fikk ikke mer enn 37 prosent av stemmene, og lekket også både til høyre og venstre. Mens CSU har vært regnet som et mer konservativt parti enn CDU, viser undersøkelser at hele 60 % av CSUs egne velgere overraskende nok reagerte negativt på Horst Seehofers kritikk av Merkel.

CSU-leder Horst Seehofer etter offentliggjøringen av de første valgdagsmålingene i Bayern den 14. oktober 2018. Foto: Michaela Rehle / Reuters / Scanpix.

Partiet falt dermed mellom to stoler: De som mente Seehofer var for streng i innvandringspolitikken, gikk til de grønne, mens de som mente han var for svak, gikk til AfD. De som ikke ville ta skrittet fullt og stemme AfD, gikk til det mer moderate Freie Wähler – et rent bayersk slags Senterparti med et program som på enkelte felt overlapper AfDs. Partiet er blant annet for styrking av politi, imot euroen og imot masseinnvandring.

Velgerflukten fra CSU bidro også til at det lille borgerlige, liberale partiet FDP med unge, urbane og politisk korrekte businessfolk i spissen, såvidt greide å karre seg over sperregrensen og sikre seg plasser i delstatsparlamentet.

AfD passerte ti prosent i oppslutning, og får en stor gruppe i den nye delstatsparlamentet. Dette er et relativt sterkt resultat med tanke på de indre stridighetene partiet har opplevd i Bayern, der partiet ikke engang greide å bli enige om en lederkandidat.

Valgets store vinner ble Die Grünen. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke gikk mer frem enn sosialdemoratene gikk tilbake.

De grønnes toppkandidat Katharina Schulze gleder seg over valgdagsmålingen etter delstatsvalget i Bayern den 14. oktober 2018. Foto: Andreas Gebert / Reuters / Scanpix.

Partiet, som er et moralpopulistisk hippie-venstre som spiller på klimafrykt og som omfavner Europa, åpne grenser og fri innvandring, har lenge vært et utpreget storbyparti, men fikk denne gangen også stor oppslutning på landet og i mindre byer. Partiet uten tvil har sin høyborg blant kule, rettroende økologiske disipler i München, hvor partiet også ble det største.

Med sin politisk korrekte agenda har partiet også hatt stor drahjelp av tyske medier og kirke, som ikke lar en anledning gå fra seg til å lovprise masseinnvandringen og spre klimafrykt. Skal man tro tyske medier, er det nå like før tyske kystbyer nå blir liggende under vann, og øyer som Sylt og andre drukner i havet.

Mediekommentatorer formelig kappes om å hylle partiet for dets progressive rolle i «denne oppbruddets tid» som en globalist så treffende – og begeistret – karakteriserte Tysklands seilas mot åpne grenser.

Benedikt Welter. Stillbilde fra tysk TV.

Enhver som tar til motmæle blir også i Tyskland overøst med de sedvanlige anklager om «hatretorikk» og manglende nestekjærlighet. Den rå følelsespopulismen støttes av maktelitene, media og kirke i fellesskap, og det var derfor ikke så overraskende å se hvordan den katolske presten Benedikt Welter (bildet), dagen før valget, valgte å fokusere på Willi Graf og hans kamp mot nazismen – i en slags parallell til dagens kamp mot de «onde» mennesker.

I dag er det ikke noe morderisk regime jeg må kjempe mot. Det er et klima med ordforvrengninger og språklige overtredelser, som på så mange vis angriper det jeg selv holder hellig: Den ubetingede respekt for hvert menneskeliv.
 Mange kaller det også et «regime av forgiftede meninger», som jeg i dag må motsette meg.

Tilfeldig valgt tema og tidspunkt? Neppe. Og det er denne stadige demoniseringen av mennesker som ikke vil marsjere under elitenes og godhetstyrannenes faner som nok er med på å gi de grønne fremgang også i Bayern, der den moralske pekefingeren alltid har hatt stort gjennomslag. Selv følte jeg en grad av vemmelse da representantene for De grønne midt i seiersjubelen forkynte at dette var en seier over hatet og et signal om at folk ville ha et «humant» og «anstendig» Bayern.

De som stemte på noe annet enn De grønne, ønsket altså et inhumant og uanstendig Bayern.

Om to uker er det et nytt valg til delstatsparlament – denne gang i den folkerike delstaten Hessen. Også her ligger de grønne an til å gjøre det godt. Ifølge en ny meningsmåling er partiets toppkandidat kåret til delstatens mest populære politiker. Hans navn: Tarek Al-Wazir.