Nytt

Trumps tidligere personlige adokat Michael Cohen har inngått en såkalt plea bargain med spesialetterforsker  Bob Mueller. Det forlyder at det kan bety mellom tre og fem år i fengsel.

En plea bargain vil si at han spiller på lag med etterforskerne og er villig til å gi dem noe som de vil ha – sannsynligvis noe på Trump – mot at han slipper billigere.

Dette har skjedd med flere perifere personer som Mueller har presset. Rick Gates lot seg presse til å vitne mot Paul Manafort. Gates får en mild straff, mens Manafort risikerer over 300 år bak murene, dvs han vil dø i fengsel.

Det er ikke slik at en plea bargain betyr at man er villig til å fortelle sannheten. Det man blir enig om å fortelle kan like gjerne være en løgn, men det vil være en nyttig løgn for aktoratet.

Dommer i Manafort-saken i Virginia, T.S. Ellis III sa at det Muellers aktorat ønsker er at Manafort skal «synge» og «komponere» noe som de vil ha nytte av. – Dere er ikke interessert i Manafort, men i å ta presidenten, sa Ellis, rett ut.

Det er denne modus operandi Mueller har benyttet under etterforskningen: Han har ikke funnet noe bevis på Russia collusion, men han har så vide fullmakter at han kan reise tiltale, beslaglegge folks telefoner og elektronisk utstyr, nekte dem å reise, ikke en gang innen USA, og sette i gang en juridisk prosess som blør de tiltalte økonomisk. Michael Flynn ble nødt for å selge huset.

Når de tiltalte er økonomisk i kne kan Mueller sette inn støtet. Det han ber om er ikke sannheten, men den sannheten som tjener hans sak.

Michael Cohen har «caved in», han kastet inn håndkleet og varslet at han ville gjøre alt for å redde familien, om det så betød å hive presidenten under bussen.

Det som er fremkommet om Cohen hittil er peanuts: at han betalte Stormy Daniels og diskuterte å betale Karen McDougal.

Det siste er økonomiske misligheter i forbindelse med Cohens engasjement i taxi-selskap i New York. Når alt annet slår feil kan man alltids ta folk for økonomisk mislighold.

Cohen er ellers nevnt i Steele-rapporten som den som dro til Praha på vegne av Trump for å møte russerne. Cohen har hele tiden avvist denne påstanden og sagt han aldri har vært i Praha. Det er påfallende at Mueller ikke klarer å bevise noe av det som står i Steele-rapporten til tross for at det var den FBI brukte for å kunne overvåke Carter Page og Trumps kampanje.

Cohen skal ha sagt en ting som stiller Trump i et dårlig lys: Han påstår at Trump senior visste om møtet som Trump jr skulle ha med den russiske advokaten Natalja Veselnitskaja i Trump Tower i juni 2016. Trump påstår fortsatt at han ikke visste noen ting.

Noe av potensen i dette møtet er sterkt svekket etter at det ble kjent at Veselnitskaja også hadde Glenn Simpson og Fusion GPS som klienter, det samme selskapet som hyret inn Christopher Steele til å finne dritt om Trump. Mye tyder derfor på at møtet var et setup.

Mueller klarer ikke finne bevis på det han skulle undersøke: Russia collusion. Han må angripe Trump indirekte. Fremgangsmåten er ganske åpenbar.

Menneskene knekker når de utsettes for Muellers metoder. Men det er ikke så mye å føre sak mot presidenten med. Det er kun den mest hatefulle anti-Trump-pressen som tror at Mueller nærmer seg Trump.

New York Times slo til lørdag med at Trumps juridiske rådgiver i Det hvite hus, Donald F. McGahn, hadde forklart seg for Mueller i 30 timer. NYTimes antydet at Trump ville gjøre McGahn til syndebukk. Men Rudy Giuiliani forklarte at det var Trump selv som hadde latt McGahn forklare seg for å vise at presidenten ikke har noe å skjule.

Wall Street Journal kommenterte på lederplass søndag at mediene burde gi Trump kreditt for å være transparent, åpen. Men det skjer ikke. Mediene er svorne fiender av presidenten. Om de ikke er folkets fiende er de i det minste presidentens fiende.

Derom hersker det ingen tvil.