Kommentar

På en demonstrasjon For Frihed arrangerer på Israels Plads i dag, vil Dansk Folkepartis Martin Henriksen få overrrakt denne tegningen, gjort av Niel Thomsen, som takk for innsatsen for «burkaforbuddet» som loven kalles.

I dag trer niqab-forbudet i kraft i Danmark. Bak den står også Socialdemokratiet og det gnager de liberale mediene.  Når også Socialdemokratiet går inn for forbud sier det noe om hvilken vei vinden blåser.

Det falt ikke lett for liberale partier som regjeringspartiet Venstre, Liberal Alliance og De konservative å stemme for. Men et forbud tvang seg frem. Folketinget ville sende et signal. Det samme signalet sendte de med 22-punktsplanen for ghettoene i mars. Tiltakene kan oppsummeres som: Det må settes grenser for islam.

Den tanken tør ikke partiene i Norge en gang formulere. Selv ikke Fremskrittspartiets nåværende ledelse. Kun enkeltpolitikere i FrP tør tenke tanken helt ut: Islam og demokrati er uforenlig.

Høyre er helt på den integrasjonsvillige linjen, som betyr at det norske samfunnet integreres i islam.

Men også i Norge forflyttes tyngdepunktet i debatten og det ligger nå langt til høyre for det som er den offisielle versjon. Folk må ikke la seg forvirre og rokke av at Aftenposten bruker syvårsmarkeringen for 22/7 til å sjokke publikum: – Se hva som kan skje hvis dere ikke følger vår linje!

Men virkeligheten snakker høyere enn både Aftenposten og NRK. «Virkeligheten» er «blomsterkrukkene» på Karl Johan og terrorhindre som sminkes så vi skal late som om de ikke er der. Det er stadig flere hijab og niqab i det offentlige rom.

Red. var på en strand i Aarhus sist uke og opplevde islamiseringen på nært hold. Å komme ned til sjøen på en varm dag er noe vi forbinder med glede. Det er naken kropp mot sol og vann.

Men synet som møtte oss på stranden i Aarhus var tilhyllede damer, og det var ikke noen få. De var så mange at de ikke var mulig å ignorere. Det så ut som om vi befant oss i Beirut eller et annet sted i Midtøsten.

Det var et deprimerende syn. De føler seg helt hjemme. Det er deres territorium og de erobrer det bit for bit.

Her kommer en situasjonsbeskrivelse som vi ser lite av i norske medier, men som danskene kjenner seg igjen i. Det var ikke bare mumiene som satt i ring, pratet og røykte vannpipe.

Det første som møtte oss var de unge mennene, som alltid opptrer i flokk. Du skal helst ikke komme i klammeri med dem som enkeltperson.

Vi gikk ned på stranden og la oss til. Jeg blir vár en liten gutt på bare en tre-fire år som kommer ned trappen og står og kaster sten på oss. Jeg roper til ham at han skal la være. Han trekker seg unna.

Hvem har lært en liten gutt at det er ok å kaste sten på «danskene»? Det er en holdning han uttrykker som noen har gitt ham.

Det går stadig menn forbi oss på utkikk etter ett eller annet. De er ikke ute for å bade.

Rett nedenfor oss kommer et eldre dansk par. De kler av seg og skal bade. Mannen bader naken. Da de kommer opp av vannet ser vi to innhyllede kvinner som kommer langs stranden mot dem. De går og prater og plutselig blir de vár at det står en naken mann foran dem. De tverrvender og går tilbake, ryggbevegelsene viser at de er tydelig fortørnet.

Det danske frisinn møter islam.

Han gjorde det bevisst, sier min kone. En markering, som allerede har preg av en protesthandling. Men hvor lett vil det være å stå for hud og naturlighet når det blir enda flere som mumiene på toppen av bakken? Og enda flere «menn» som vil sørge for at deres kvinner ikke blir provosert?

Det er det burkaforbuddet handler om. Det er et forsøk på trekke en grense. Men danske medier liker ikke loven. De mener den er et brudd på dansk frihet. De nekter å innse at dansk frihet og islam er uforenlige.

Men vanlige menneske har opplevd så mange situasjoner hvor verdikollisjonene kommer frem, at de er ved å våkne. Det gir mediene problemer. For å stanse erkjennelsen må de manipulere opinionen med skremmebilder.

Den eneste måten å svare på er å forstå at hvis man skal forsvare friheten må det være med en standard som vi kan være bekjent av.

Vår anstendighet er en annen, liksom våres frihet er det.

Det er vårt sterkeste kort.

 

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.