Sakset/Fra hofta

”Man kan ikke i liberalitetens navn både støtte frihet og samtidig tvang og diskriminering. Niqab står ikke for kommunikasjon, men segregering og isolasjonisme, i dypeste grunn en forakt for våre vestlige, humanistiske verdier”.

Fem universitetsansatte, Brit Kramvig, Geir R. Karlsen, Anniken Førde, Eva Braaten og Ingrid Kielland, går i Nordlys 27.02.12 ut med sine betraktninger om niqab og kommunikasjon.

Niqab og kommunikasjon
BRUK AV NIQAB: En niqab skjuler ikke for faglig og sosial tilstedeværelse, interesse eller engasjement hos en student.

Så vidt jeg vet jobber ingen av disse med religionsvitenskap, og deres innlegg må derfor ansees som et vanlig synseinnlegg. Hvorfor de da opptrer med titler og ansettelsessted må vel være et misbruk av sin arbeidsplass status.

Uklart
De fastslår at niqab er ”et religiøst plagg”. Det er uklart hva de legger i begrepet. Enhver som jobber innenfor religionsområdet vet at verken niqab eller hijab har noen klar forankring i Koranen eller hadithene.
Islamkjenner Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet, uttaler i Aftenposten 13. feb. 2012 at det ikke kan utledes noe påbud om niqab i hadithene. Niqab var ikke vanlig på profetens tid heller.

Enkelte uttrykk i Koranen om tildekking kan ikke hjemle noe krav om tildekking, basert på en kontekstuell fortolkning og krav til adekvat forståelse. Å trekke ord etter hårene, som enkelte islamlærere gjør, er det ikke grunn til, heller ikke ut fra islamsk praksis.

Profetens hustruer

Enkelte uttrykk for tildekking synes å gjelde profetens hustruer, jfr Sure 33,53: ”Når dere anmoder profetens hustruer (8-12 stykker) om noe, så gjør det bak et forheng”. Inne i huset kunne datidens kvinner i Arabia gå nokså lettpåkledd, og beskuelse av besøkende menn var ikke ønskelig! Man kjenner ikke noe mer til praktiseringen av dette forhenget.
Videre har vi sure 24,31 hvor alle troende kvinner blir bedt om å trekke sløret (khimar) over brystet (for ikke å blotte seg), og profetens kvinner blir bedt om å samtale med menn bak et forheng. Men allerede Tertullian forteller i det 2. århundre at arabiske kvinner ofte hadde et slør foran ansiktet, som uttrykk for dydighet. Sløret er derfor ingen særegen muslimsk tradisjon.

Konvertitt og religionshistorikeren Ann Sofie Roald, som har skrevet en omdiskutert lærebok ”Islam”, hevder imidlertid i boken at det kan finnes belegg i Koranen for tildekking, jfr Sure 33,59. Enhver som leser verset forstandig må komme til motsatt konklusjon! Hennes lærebok skjemmes for øvrig av en lang rekke historiske feil.

Går bort fra hijab og niqab

Religionshistorikeren Lena Larsen (også konvertitt) ved UIO, hevder at niqab er et tradisjonsplagg, og går mot niqab.
Praksis i de muslimske land har vært at man mer og mer går bort både fra hijab og niqab. Særlig niqab ansees som kvinnediskriminerende og ekskluderende. Liberale og arabiske feminister har i mange år kjempet mot dette kjønnsdiskriminerende plagget. I en del arabiske land har niqab lenge vært forbudt.

Det som imidlertid er problemet er at fundamentalistisk islam de siste 20 år har vært på fremmarsj både i Østen og også her i Vesten. De som fronter tradisjonsplagget niqab er nettop disse nyfundamentalistene. Bak dette synet ligger et gammelt og knapt noe religiøst samfunnssyn.
I land med fundamentalistisk islam, som wahabistene i Saudi-Arabia, er niqab påbudt, men følges ikke, også der er frigjøring i gang.
Salafistene, både i Egypt og Tunis, prøver å gjeninnføre niqab ved universitetene. I Tunis har flere universitetsprofessorer motsatt seg dette forsøket, med det resultat at forelesningene er blitt stormet og de selv banket opp!

Misforstår
Det problematiske ved standpunktet til de før nevnte tromsøforskere, er at de ved å støtte bruken av niqab under forelesningene, i realiteten er med på å støtte reaksjonær og fundamentalistisk islam! Det passer seg lite et fritt og åpent universitet fordi de da har misforstått våre liberale verdier.
Man kan ikke i liberalitetens navn både støtte frihet og samtidig tvang og diskriminering. Niqab står ikke for kommunikasjon men for segregering og isolasjonisme, i dypeste grunn en forakt for våre vestlige humanistiske verdier.

Skal hensynet til dialog overstyre alt? Det kan synes som om det er det de 5 forskerne mener.

”Etablering av kommunikasjon er først og fremst vårt ansvar som lærere, og om vi reagerer på niqab og synes det er vanskelig, er dette et problem vi eier selv og derfor bør arbeide frem gode løsninger på”.
Det er altså vi nordmenn som er problemet!

Grelt
Jeg vil avslutte med deres egne ord som herved fremtrer i all sin grellhet:

”Og akkurat her ligger det et poeng som blir oversett i debatten: møtet med det fremmede har vært fruktbart for å undersøke våre egne kulturelle forestillinger og orienteringsmåter, og har dermed lagt grunnlaget for kommunikasjon. En niqab kan derfor åpne en samtale i stedet for å lukke den, forutsatt at det finnes vilje til det.”

Innlegget sto i dagens Nordlys