Sakset/Fra hofta

Jeg har en del skrivende venner og bekjente som selv mener de er innvandringskritiske. Men få forbinder det med dem, de gjør seg i grunnen bevisst usynlige som kritikere av innvandringspolitikken. De kan minne om hva man før kalte «søndagskristne».

Fordi de intellektuelt forstår at velferdsstaten og tillitssamfunnet ikke vil overleve om innvandringspolitikken fortsetter, har de gitt opp å argumentere for en «fortsatt raus, ansvarlig og human» innvandringspolitikk.

Men å slutte seg til miljøer og enkeltpersoner som daglig jobber for å snu politikken, det er for mye. Ja, her er de samme folkene ofte de første til å hyle opp dersom man ser tendenser til «uanstendig» retorikk, kontroversielle enkeltinnlegg eller bruk av en tvilsom kilde. Generell støtte til medier som Document og Rights gis ikke; de er for «monomane», «ubalanserte» osv.

De vil være grå katter i mørkret – og kongen på den akademiske mediehaugen, ved å tilrane seg en identitet som «sentrum». Men sentrum blir ofte bare et annet ord for utydelighet, ja, feighet.

Utfordres de, kan de antyde hva de egentlig mener, men normalt vil de lettere ta avstand fra «naive idealister» og «den uansvarlige venstreside» enn selv å foreslå eller støtte politiske tiltak. Av og til, og helst på lukkede tråder eller i medier få leser, kan man tøffe seg litt ekstra.

I en betent og polarisert politiske debatt, som så å si preger samtlige europeiske land, så har vi da en gruppe i midten som både har god samvittighet (de mener jo det rette) og likevel få eller ingen riper i den sosiale omdømmelakken.

Men det blir ikke politiske endringer før alle som intellektuelt har anerkjent problemene med masseinnvandringen også tar politiske konsekvenser av det. Ett sted å starte er å støtte pionerene på feltet, i det minste slutte å distansere seg fra dem som gjør jobben – så godt de kan, ingen er feilfrie – man selv innrømmer er avgjørende viktig, en innrømmelse som rett nok for mange kommer først i lukket selskap eller etter et par øl.

Velferdsstaten og rettsstaten har kun oppstått og lar seg bare beskytte innen en ordnet nasjonalstat, og det å være nasjonalkonservativ i vår tid er derfor et etisk og politisk riktig standpunkt, som fortjener støtte og honnør.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!