Gjesteskribent

Stortingsrepresentant Jon Helgheim svarer på Tore Kristiansens kommentar Strid i FrP: Partiet kuppes av liberalister og lyseblå?

Som politikere blir vi ofte tolket og plassert i båser. Det spekuleres ofte i interne uenigheter og hvor partiene våre egentlig er på vei. Det er bra at medier og velgere engasjerer seg i hva som rører seg i partiene. Noen ganger treffer de, andre ganger ikke. Hos Document skriver Tore Kristiansen et innlegg hvor det spekuleres friskt. Partiet har visstnok en globalistisk og en nasjonalkonservativ fløy og nærmer seg sentrum av norsk politikk. Selv blir jeg plassert i den nasjonalkonservative fløyen.

Jeg kan herved informere om at dette slett ikke stemmer. Jeg er ikke med i noen fløy og det er tvilsomt om det i det hele tatt finnes fløyer. Jeg er innvandringspolitisk talsmann for FrP. Jeg snakker derfor mest om FrPs viktigste sak som er innvandring. Dette er fordi jeg har blitt utpekt til denne jobben. Det finnes ingen fløy i FrP som er uenig i partiets innvandringspolitikk, den er bunnsolid forankret i hele partiet.

Men det finnes selvsagt talspersoner for en rekke andre viktige saksfelt, som setter sine saksfelt på dagsorden. De gjør jobben sin og den jobben går ikke på bekostning av jobben min. Når Roy Steffensen er mest opptatt av å snakke om skolepolitikk, Åshild Bruun-Gundersen om helsepolitikk, Gisle Meininger Saudland om miljø og klima og Erlend Wiborg om arbeid og sosial, så er det fordi disse er utpekt som talspersoner for disse saksfeltene, ikke fordi de er uenig med meg i innvandringspolitikken. Disse støtter helhjertet opp om min linje i innvandringspolitikken og jeg støtter helhjertet opp om deres linje på deres felt. Faktisk får jeg en rekke gode råd og innspill til en streng linje i innvandringspolitikken fra disse og andre politikere i partiet, som kommentatorene gjerne liker å kalle innvandringsliberale.

Mange velger også å kritisere partilederen. Selv om Siv Jensen har noen ekstra hensyn å ta som finansminister og partileder i et regjeringsparti, så kan jeg forsikre om at Siv står fjellstøtt på partiets innvandringspolitikk. Mange av de sakene vi andre fronter, er det Siv Jensen som har kjempet med nebb og klør på bakrommet for å få gjennomslag for. Når vi fjerner særrettigheter for flyktninger, innfører strengere straffer for ulovlig opphold, tvangsreturnerer 40.000 innvandrere, gjør det vanskeligere å bli norsk statsborger, starter repatriering av somaliere og stiller aktivitetsplikt til sosialhjelpsmottagere, så er det ofte Siv Jensen som har gjort jobben, men vi andre får den mer takknemlige oppgaven å selge det ut.

Hvor påstandene om at partiet vil til sentrum kommer fra, er vanskelig å svare på. Jeg har aldri møtt en eneste FrP-politiker som har ønsket seg til sentrum i norsk politikk. Misforståelsene rundt hvor partiet vil, stammer sannsynlig fra at vi nå sitter i et regjeringssamarbeid med andre partier. Dette er krevende. I regjering er den politikken som føres et resultat av tøffe forhandlinger. Der har FrP fått noen gjennomslag og noen tap. Selv om vi har tapt noen saker fordi de andre partiene er veldig uenig med oss, betyr ikke det at partiet har endret noen standpunkter. Det betyr bare at deler av vårt program er umulig å få gjennomført, fordi vi har for lav oppslutning.

Ei heller påstandene om at partiet eller noen i partiet vil tilpasse seg til EU er riktig. Partiet har faktisk de siste årene gått i motsatt retning og blant annet programfestet at vi er imot EU. Det var vi ikke tidligere. I saken om FNs migrasjonsplattform var FrP eneste parti som ønsket saken behandlet i Stortinget og vi var også de eneste som stemte imot norsk tilslutning.

Den største ulempen ved å sitte i regjering er at man av og til må stemme for ting partiet er imot. Det er forståelig at noen kan tolke dette som at vi har endret standpunkt, men slik er det ikke. Slike nederlag må vi ta, for å få de andre til å stemme med oss i andre saker, der de egentlig er imot.

Er det verdt det? Ja, jeg tror det. Alternativet ville være å sette Støre og Lysbakken til å styre innvandringspolitikken gjennom denne krevende perioden. Det hadde ikke vært forsvarlig for landet vårt.

Manglende gjennomslag for FrPs politikk i regjering får vi mye kjeft for. Det kan vi ta som et tegn på at folk vil ha mer FrP-politikk. Det vil vi også, så dette forstår vi godt. Det som er litt vanskeligere å forstå, er at mange sier de ikke vil stemme FrP lenger, fordi de vil ha mer FrP-politikk. Det er faktisk velgerne som bestemmer hvor mye gjennomslag FrP skal få, og dersom folk slutter å stemme FrP fordi de vil ha mer FrP-politikk, så kommer det motsatte til å skje. Da blir det mindre FrP-politikk. Det er derfor viktigere enn noen gang at de som vil ha mer FrP-politikk, stemmer på FrP.

 
Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!