Kommentar

En reddet migrant med Røde Kors-ullteppe i den spanske byen Tarifa 30 juni. Foto: Jon Nazca/Reuters/Scanpix

VG har den siste tiden tatt seg sammen. Det er blitt mer realisme over nyhetsdekningen. Men lederne og kommentarene henger håpløst etter. Det er som om virkeligheten blir for mye for de som skal sette ord på den.

Dagen idag er et glimrende eksempel: Et norsk par har seilt gjennom Gibraltar. De er drevne seilere. Kona hadde morgenvakt og vekket mannen da hun fikk øye på et merkelig syn:

– Jeg trodde det var fiskeredskap først. Når vi kommer nærmere, så ser jeg at det var tre lekebåter i gummi, fulle av folk. Båtene holdt på å knele. Mens noen rodde, satt andre og øste, sier Myhre til VG.

Hun forteller at det var mellom åtte og ti mennesker i hver av de små båtene. Årene de brukte var kuttet ut av treplanker, surret i teip.

Anne (52) og Petter (56) traff på migranter i overfylte lekebåter: – De ropte «which way is Europe?»

De ringte den spanske kystvakten, som kontaktet den marokkanske, som plukket dem opp.

Lenger inn i sundet var det flere farkoster fylt av mennesker som rodde uten å vite hvorhen:

Der får de øye på to nye båter. Det er dårlig sikt, og de afrikanske migrantene om bord båtene roper bort til Myhre og Asheim:

Which way is Europe?

– De hadde kurs rett mot Atlanterhavet og USA. De hadde aldri i verden kommet seg over til Spania. En satt i baugen og øste, mens resten av dem padlet som besatt, sier Myhre.

Igjen ringte de spansk kystvakt, som varslet den marokkanske.

Møtet med mennesker i havsnød gjør inntrykk. Men det er også lov å spørre om ansvar. I Norge har vi fjellvettregler. De som gir seg inn i fjellheimen tynnkledd og uten å vite hvor man går, blir betraktet som uansvarlig.

De som legger ut i lekefarkoster på det åpne hav, bryr seg ikke om sine egne liv. Det eneste rette er å taue dem tilbake dit de kom fra. Ellers vil redning over til europeisk side bare øke trafikken.

Den nye sosialistiske regjeringen i Spania ville gjerne vise at den er bedre enn den nye italienske. Spørsmålet er hvor lenge gjestfriheten varer:

 fire dager denne uken ankom det nesten 1400 migranter bare til Cádiz-regionen. Det er like mange som i hele 2016, ifølge tall spanske Røde Kors oppgir til VG.

Men VG klarer ikke trekke den innlysende konklusjon på lederplass som selv EU kom frem til sist lørdag.  VG fordømmer Carl I Hagen som sier FrP må trekke seg fra regjeringen hvis den innlater seg på frivillig byrdefordeling, etter at den obligatoriske er avskaffet.

Ikke hør på Hagen

VG er enda mer bakpå enn regjeringen og later som det fortsatt er en humanitær EU-dugnad som gjelder, og den skal selvsagt Norge være med på.

Det er forunderlig å se hvordan hjernen fungerer: Det finnes ingen sammenheng mellom empiri og analyse.

På punkt etter punkt snakker VGs lederskribent vrøvl:

Vi må skille mellom økonomiske migranter som Hagen snakker om og flyktninger med beskyttelsesbehov. Europa kan ikke ta imot alle som ønsker å komme hit, men vi må gjøre det vi kan for å gi beskyttelse til mennesker som trenger det.

Svaret er at det ikke er mulig å avgjøre hvem som er hvem. Visepresident for EU-kommisjonen innrømmet i et intervju med nederlandsk fjernsyn at minst 60 prosent – seksti prosent – av de som kommer er økonomiske migranter.

Dette sitatet har Document gjentatt mange ganger. Douglas Murray gjengir det. Men VG og norske aviser, har det gått hus forbi. Er det fordi de ikke følger med, eller er det fordi det ville bli vanskelig å gjenta løgnen om at vi må ta imot ekte flyktninger?

Det er en ikke spesielt subtil manøver: VG fastholder et prinsipp – beskyttelsesbehovet – mens det i praksis bidrar til at døren blir stående på vidt gap.

Norge er tjent med at EU utarbeider en felles asyl- og flyktningpolitikk. Migrasjon er en så stor utfordring i vår tid at det krever samarbeid og solidaritet i Europa. Det er et særdeles dårlig alternativ at enkelte land frasier seg ethvert ansvar og overlater alt til andre. Det er i Norges interesse at EU lykkes med sin nye handlingsplan. Da kan vi best sikre Schengens yttergrenser, gi de som trenger det beskyttelse og sørge for en bærekraftig asylpolitikk.

Igjen vrøvl og igjen er dette stikk i strid med resultatet av EU-møtet: Det ga nei-landene rett til å si nei og ikke delta i byrdefordelingen. En stor innrømmelse fra Merkel og Junckers side, for nå er det offisiell politikk at det ikke finnes noen felles politikk. Nå er EU delt i de slemme og de gode.

Erna vil være på Merkels side og klarer ikke se at hun taper.

VG leverer i virkeligheten et forsvar for at Europa skal stå åpent og bli sittende med millioner av mennesker som man ikke blir kvitt:

Det gjenstår mye arbeid for å virkeliggjøre intensjonene i den avtale EUs regjeringssjefer kom frem til. Det vil kreve samarbeidsvilje mellom land både i og utenfor EU. Vi forventer at den norske regjeringen blir med på den europeiske dugnaden.

Hvis VG hadde tatt seg bryet med å sjekke fakta ville lederskribenten visst at selv om man klarer å behandle sakene og skille migranter fra flyktninger, skjer det ingenting med returene. Alle ender opp med å få bli.

Selv terrormistenkte får bli, slik det er flere eksempler på.

Douglas Murray redgjør detaljert for hvor katastrofal og bedragerisk politikken som føres er overfor landenes egne innbyggere:

Den daværende svenske innenriksministeren Anders Ygeman innrøm- met at av de rundt 163.000 menneskene som var kommet til Sverige året før, hadde bare rundt halvparten legitimt krav på å få være i lan- det. Ygeman snakket om antallet fly som den svenske regjeringen måtte leie til repatrieringen, og advarte om at det kunne ta flere år å sende til- bake disse menneskene. Om de innvandrerne fra 2015 som myndighe- tene hadde bestemt ikke skulle få være i Sverige, sa han: «Vi snakker om 60.000 mennesker, men antallet kan stige til 80.000.» Det er virkelig skremmende at en regjering kan innse dette først etter å ha sluppet inn så mange.

Den tyske regjeringen ble til slutt nødt til å la konsulentfirmaet McKinsey’s forsøke å analysere dens eget repatrieringsprogram. Den trengte kan- skje friske øyne til å ta en titt på kaoset den selv hadde skapt. Til og med det lille som fantes av program, hadde en tendens til å svikte. Da myndig- hetene gjorde et forsøk på å deportere 300 utviste pakistanske asylsøkere til opphavslandet, nektet Pakistan ganske enkelt å ta imot dem, og derfor måtte Tyskland ta dem tilbake. Mot slutten av mai 2016 hadde Tyskland over 220.000 mennesker som skulle deporteres. Bare 11.300 av disse ble deportert til andre land, deriblant det landet de først var kommet inn i (Bulgaria, for eksempel). Men da den tyske innenriksministeren Thomas de Maizière stod i Forbundsdagen og skrøt av at «dette er langt mer enn i tidligere år», avslørte han bare hvor tafatte forsøkene hadde vært tidligere.

For hvis Timmermans/Frontex-tallene var riktige og den tyske regjerin- gens anslag om innvandringen i 2016 var riktige, ville dette bety at Tysk- land burde forberede seg på å deportere rundt 750.000 mennesker som var kommet bare i 2015. Ingen i det tyske regjeringsapparatet var eller ville noensinne være beredt til å gjennomføre noe slikt. Og for den sven- ske regjeringen var det naturligvis heller ikke aktuelt å deportere 80.000 falske asylsøkere fra landet bare fra 2015. Alle i Sverige og Europa visste at svenskene ikke engang ville gjøre et forsøk på dette. Massedeportasjo- ner fra Europa var ikke mer aktuelle på dagsordenen i 2015 eller 2016 enn de hadde vært på et hvilket som helst tidspunkt tidligere i etterkrigstiden. Det de europeiske politikerne ikke ville innrømme, er det enhver migrant som krysser Middelhavet vet, og som de fleste vanlige mennesker i Europa etter hvert har forstått, nemlig at når man først er kommet inn i Europa, er man der for å bli.

Dette er realiteter som kan drive et normalt menneske til vanvidd. Det blir enda mer vanvittig når man vet at det er resultat av en bevisst politikk.

VG er med sin fordømmelse av Carl I Hagen med på å sørge for at skuespillet og bedraget kan fortsette.

 

Douglas Murray kommer til Oslo for å holde foredrag i Documents regi 30 august. Påmelding via documentforlag.no.

Boken er et must. Foredraget vil bli streamet og lagt ut på youtube.com

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!