Den store utstillingen av Weidemanns verker i Henie Onstad Kunstsenter gir oss et godt innblikk i kunstnerens maleriske prestasjoner gjennom et langt liv. Men verkene er ikke lenger hva de var, de mangler konteksten og det høystemte skrytet. Det er noe mistrøstig over det hele, som om ikke bare kunstneren har vandret heden, men også verkenes vitalitet.

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.