Sakset/Fra hofta

Erna Solberg og Donald Trump under en pressekonferanse i Det hvite hus i Washington, D.C., den 10. januar 2018. Foto: Carlos Barria / Reuters / Scanpix.

 

Jeg liker dårlig at Erna – vår egen Mini-Merkel – kommer med stikk til den amerikanske administrasjonen.

USA er og vil forbli vår viktigste allierte, og Trump er ikke noen dårlig president, ikke for USA, ei heller for Norge. Han er også Israel-vennlig og -lojal, noe som er svært viktig å være tydelig på. Et svakt Israel kan forlede landets mange fiender til å angripe det, og er det noe Midtøsten ikke trenger nå, så er det enda flere konflikter og kriger.

Nå skal Trump møte diktatoren i Nord-Korea – det er litt av et tempo på denne mannen. Å si at USA ikke setter agendaen, men spiller seg selv ut på sidelinjen under Trump, er helt feil. Det er det motsatte som skjer. Obama ville styre fra «baksetet», med Trump har USA igjen fått en president som sitter bak rattet.

Utviklingen i «globalismens tid» har ikke vært gunstig for USA, og nå gjøres det noe med det. Mange kommentatorer og vestlige ledere ser ut til å mene at det beste er å sitte stille i båten og fortsette akkurat som før. Men om USA fortsatt skal være verdenspoliti, trenger de en sterk økonomi. Dette skjønner Trump.

Merkel og EU klarer ikke engang å passe sine egne grenser, men setter bort jobben til land som Tyrkia og Libya – med milliarder som motytelse. Tyskland har en sterk økonomi, men er ytterst svak diplomatisk og militært. Canada er som en idealistisk lillesøster i Natur og Ungdom. Japan er et teknologisk avansert gamlehjem. Italia er splittet mellom nord og sør, og flertallet beveger seg i retning Trump, bort fra Brüssel. Frankrike er vin og parfyme – og opptatt med sin afrikanske bakgård, mer ressurser har de ikke. UK baler med Brexit.

Erna må holde seg til Trump.

 
 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.