Nytt

En italiensk elitesoldat står på vakt utenfor Quirinale-palasset i Roma før Carlo Cottarellis møte med president Sergio Mattarella den 29. mai 2018. Foto: Alessandro Bianchi / Reuters / Scanpix.

 

Carlo Cottarelli, som har fått i oppdrag å danne italiensk regjering, forlot tirsdag kveld møtet med president Sergio Mattarella uten å kunngjøre noen liste over statsråder – stikk i strid med løftene og forventningene.

Hvor vanskelig skulle det egentlig være for en tidligere IMF-direktør med presidentens velvilje å sette sammen et kollegium av teknokrater?

Forsinkelsen har utløst spekulasjoner om at Mattarella fremdeles holder muligheten åpen for at Lega Nord og Femstjerners­bevegelsen danner regjering.

Tonen ble satt allerede tirsdag, da de to partilederne Matteo Salvini og Luigi Di Maio erklærte at de var villige til å revurdere noen av sine posisjoner vis-à-vis Mattarella. Di Maio har gitt avkall på tanken om riksrett mot presidenten, og Salvini, som ikke har ønsket noe slikt, har formanet sine tilhengere til ikke å sjikanere statsoverhodet.

Begge insisterer på at Italia må få en regjering som har folkets og parlamentets støtte. De er rede til å erkjenne eventuelle feilgrep, men forlanger at deres folkelige mandat blir respektert.

Det ser dermed ut til at muligheten for en populistregjering i Italia gjenopplives i tolvte time. Og nå vil også Giorgia Meloni være med, etter at hun tidligere på partiet Fratelli d’Italias vegne har vært kritisk til et samarbeid med Fem stjerner.

At dette politiske kaoset dermed kan ta nok en overraskende vending, skyldes kanskje delvis at finansmarkedene ikke virket påfallende beroliget av utsiktene til en italiensk teknokratregjering etterfulgt av nyvalg. Differansen mellom rentene på italienske og tyske statsobligasjoner sank ikke da det ble klart at Italia kunne få en føyelig regjering i to til fire måneder, den fortsatte snarere å stige en smule.

Det kan altså se ut som om markedene ikke helt tror på at befolkningen i et stort og viktig land som Italia kan holdes nede av finanskreftene til evig tid. En eller annen form for oppgjør eller kompromiss mellom det folkelige opprøret og finansmakten vil komme. En populistregjering som er bitte litt tøylet, anses kanskje som den beste veien å gå.

Avgrunnen mellom folk og elite i Europa, og de mange ubalansene i EU som i lengden er uholdbare, har stor sprengkraft i seg, men har enn så lenge ikke resultert i noen eksplosjon. Den politiske krisen i Italia kan bli en start på et helt nytt politisk drama med europeiske ringvirkninger.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!