Sakset/Fra hofta

Italias president Sergio Mattarella etter regjeringssonderinger i Quirinale-palasset i Roma den 5. april 2018. Foto: Alessandro Bianchi / Reuters / Scanpix.

 

Når Italia er i ferd med å få en regjering bestående av to populistiske partier uten noen større begeistring for EU, ligger det i kortene at krefter som er tilhengere av det rådende globalistiske systemet, etter beste evne forsøker å begrense det de mener er potensielle skadevirkninger av en annen politikk.

Et viktig eksempel på det ble torsdag gitt av Italias president Sergio Mattarella under en tale ved konferansen «State of the Union» arrangert av European University Institute i Firenze.

Den italienske presidenten har normalt ikke stort annet enn seremonielle roller, men i forbindelse med regjeringsskifter utøver han en viss makt. Det kan for eksempel ikke dannes en ny regjering uten et klarsignal fra presidenten, som må vurdere et regjeringsprosjekt som tilstrekkelig troverdig for ikke å skrive ut nyvalg i stedet.

Talen som Mattarella holdt torsdag, var en hyllest av EU-samarbeidet som en suksess og et uunnværlig instrument som absolutt må styrkes, og kunne således bringe tankene hen på meddelelsene fra det sovjetiske politbyrået under Bresjnev-epoken. Vi lever i tider med klimaendringer, geopolitisk ustabilitet, migrasjon, digital revolusjon, økonomisk ulikhet og usikkerhet i energiforsyningen, sa Mattarella, og la til:

Stilt overfor alt dette, er det å tro at man kan klare seg selv, en ren illusjon, eller verre: et bevisst lureri av offentligheten.

Det ville øyeblikkelig bli klart at politikken til hvert eneste europeisk enkeltland umiddelbart ville vise seg irrelevant utenfor rammene av den kontinentale referansen.

Presidenten nevnte hverken Lega eller Fem stjerner direkte, men på dette tidspunktet vil uttalelsen lett oppfattes som en trussel om at Mattarella forventer en politisk plattform for den nye regjeringen som ikke utfordrer status quo i Europa-politikken.

Som mangeårig apparatsjik i Italias pro-europeiske establishment har Mattarella gått veien fra det gamle kristelig-demokratiske partiet via det demokratiske partiet (PD) og over i en partiuavhengig rolle. Solen gikk ned for det førstnevnte partiet for et kvart århundre siden, og PD er kraftig redimensjonert, men i statsapparatet er det folk fra den gamle tiden som dominerer.

Det er derfor forsmedelig for Mattarella å se at den nye regjeringen høyst sannsynlig vil bli dominert av Luigi Di Maio og Matteo Salvini, som anser det gamle apparatet som noe rukkel.

De to vil utvilsomt unngå å provosere presidenten til å avvise deres regjeringsplattform, og takket være Mattarella vil dermed det gamle systemet fortsette å utøve makt.

Ikke desto mindre handler dette om globalismens siste krampetrekninger. I talen hyllet presidenten Ventotene-manifestet fra 1941, der to italienske krigsfanger la frem sine visjoner om et politisk forent Europa i et dokument som EUs establishment dyrker med religiøs glød.

Dette kan imidlertid ikke rokke ved at det handler om visjoner som tiden har løpt fra. Det er da også noe symbolsk ved at Mattarella (76) er like gammel som Di Maio (31) og Salvini (45) til sammen.

Disse ser et Italia som er fullt av problemer som også skyldes den politiske klassen Mattarella representerer. Kanskje vil de ikke klare å løse dem, men de vil trolig prøve å unngå å gjenta alle fortidens feil ved å resirkulere samtlige av fortidens oppskrifter.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!