Tavle

Egyptiske islamister tar til orde for sharialover på Tahrir-plassen i Kairo den 9. november 2012. Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / Scanpix.

 

Det stadig mer påtrengende nærværet av islam i Vesten man gjerne omtaler som islamisering, møtes ikke alltid med den bryske avvisningen fenomenet fortjener. Hos endel personer er det snarere nysgjerrighet, fascinasjon eller svermeri som gjelder.

Hva er det som får mennesker oppvokst i siviliserte rettsstater til å kjenne dragning mot det totalitære, hva enten det handler om Marx eller Muhammed?

Spørsmålet kunne kanskje gå til tingrettsdommer Rolf Bøhn Merckoll i Drammen. Til Advokatbladet sier Merckoll at det er viktig å skaffe seg større kunnskaper om sharia, ikke minst for advokater.

– Mange advokater forteller at de møter på sharia i den daglige jobben. Derfor er det nødvendig at flere prøver å få oversikt over de ulike rettskildene, sier tingrettsdommer Rolf Bøhn Merckoll. I april holdt han foredrag om Allahs evige lov for advokater i Buskerud krets.

– Bistandsadvokater forteller at de har hørt om sharia fra klienter, og derfor ønsker å forstå rettskildene fra et norsk, juridisk perspektiv. Det er jo også viktig for å kunne yte bedre bistand til klientene, mener Merckoll.

Man kan spørre seg i hvilke sammenhenger advokatene støter på sharia. Kanskje i familier med røtter på et sted med islamsk lov? På hvilken måte yter man bedre bistand ved å studere et regelsett som ikke gjelder i Norge?

Kanskje det begynner å gjelde litt likevel. En stadig større andel av befolkningen hører mer hjemme mentalt i shariaens verden enn i den vestlige rettsstatens – ikke minst i Drammen, hvor Merckoll holder til.

Og noen ligger foran oss i løypa:

Han viser blant annet til en oppsiktsvekkende dom fra Sverige tidligere i år, hvor en mann ble frikjent for mishandling av sin kone i Solna tingrett, etter at flere av dommerne tok hensyn til nettopp sharia.

Domstolene lever altså ikke i vakuum. Hvis sharia sniker seg inn i rettsoppfatningen hos flere mennesker, blir den også til en rettskilde.

Merckoll sier økt kunnskap er avgjørende for å «minske fremmedfrykt». Men er nå egentlig det så lurt? Er det ikke rasjonelt å frykte at sharia gjør seg gjeldende i land hvor islam ikke har noen hevd?

Tingrettsdommeren er rammet av den verdimessige formen for relativisme som gjør Vesten til et lett bytte for inntrengere med en fast åndelig forankring.

Merckoll henviser til et intervju tidligere justisminister Knut Storberget gjorde med NRK i 2011. Her får han spørsmål om forslaget til innføring av mulig sharia-råd i Norge og svarte slik: «Jeg synes det er viktig at det er mest mulig religionsnøytralt. Det sier jeg blant annet fordi mye av de reglene vi får fra religionene slår urettferdig ut, blant annet overfor kvinner» (NRK, 29.6.2011).

I samsvar med denne tenkemåten er all religion altså like bra – eller like dårlig. Og blås i at den ene har skapt verdens beste samfunn, og den andre verdens verste.

Dommere burde være kulturbærere i samfunnet. Merckoll er det ikke.

Hos noen slår tingrettsdommeren inn åpne dører. Advokatyrket er et yndet valg for andre generasjons muslimske innvandrere. På Aker Brygge i Oslo har advokatfirmaet Wiersholm innredet et bønnerom for ansatte.

Islamiseringen går sin gang, og litt etter litt åpnes det mentalt for sharia også. Men det beste ville utvilsomt være om muslimer bodde i muslimske land. Som et flertall av europeerne mener, hører ikke islam hjemme i Europa.

 
 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.