Kommentar

Aisha Shezadi bærer fortsatt niqab, sier de som har møtt henne. Det er også et statement. I det hele tatt er islamistisk klesdrakt noe som det norske samfunn må ta stilling til. Det gjør vondt å erkjenne at noen verdier er uforenlige med norske, og det er som det ligger en gnagende kunnskap om at niqab og hijab er to alen av samme stykke. For ordens skyld: Personen på bildet er ikke Aisha Shezadi.

Det var fantastisk å høre Rødt-veteranen Erling  Folkvord på radio i morges be norske myndigheter om å ta hjem IS-kvinnen Aisha Shezadi.

Shezadi sitter i en leir i det kurdiskkontrollerte Nord-Syria, i en spesiell avdeling for IS-kvinner med barn.

Folkvord sier til Klassekampen at Shezadi ikke angrer noenting. Tvert imot fremsto hun som en entusiastisk støttespiller for IS.

– Inntrykket jeg satt igjen med, var at hun har hatt flotte, komfortable dager i gode hus mens hun var hos IS. Hun beskrev en tilværelse som fornøyd og veltilpasset husmor, uten mangel på verken mat eller penger, sier Folkvord.

– Hun ytret ikke ett kritisk ord om noen av de forbrytelsene som IS har begått, og som IS fremdeles begår.

– Framsto hun som angrende på noe vis?

– Hun framsto for meg som en entusiastisk støttespiller for IS.

Bønnfaller Norge om hjelp

Likevel mener Folkvord at norske myndigheter har plikt til å ta henne hjem. Virkelig? Han nevner at hun bør stå til ansvar for sine handlinger, men Folkvord vet godt at det er nærmest umulig for norske myndigheter å bevise hva hun har gjort. Hun kan dømmes for IS-medlemskap og for å ha propagandert for IS. Men Folkvord går ikke inn for det. I stedet virker det som han går i forbønn for Shezadi.

Humanitært?

Hva med sikkerhetsrisikoen?

Venstresiden og den politisk korrekte eliten har forsøkt å marginalisere IS og omtaler det som «ekstremistgruppen». Forbindelsen mellom salafisme og konservativ sunni-islam og radikalisering er ikke tema. Ikke i Klassekampen, ikke i NRK, ikke på Stortinget. Det er noe PST får slite med.

Hvis Shezadi fortsatt er en entusiastisk støttespiller for IS, er hun opplagt en sikkerhetsrisiko. Hvorfor fremstilles hennes ønske om å komme hjem som et humanitært spørsmål uavhengig av at hun erklærer sin lojalitet til en gruppe som har erklært oss krig. Betyr ikke sementrørene på Karl Johan noenting?

Ta ansvar

Folkvord sier norske myndigheter må ta ansvar og hjelpe Shezadi og hennes barn hjem. Ansvar for hvem? Her kolliderer to ansvar: Er myndighetene ansvarlig for å hente hjem et menneske som representerer en ideologi og en bevegelse som truer norske borgere?

Det er ikke unaturlig å se Folkvords partiskhet som en parallell til Rødt og AKP (m-l)s egen tvetydige forhold til det norske samfunn: De nøt godt av rettighetene til et samfunn de ville styrte med vold. AKP (m-l) støttet bare terror på utebane – palestinske terrorister – men hadde vold på programmet hvis staten brukte vold for å bevare sin makt.

Når Folkvord overhodet ikke tematiserer det problematiske ved å hente en ikke-angrende jihad-enke hjem, tyder det på at han ikke har tatt noe oppgjør med sin fortid.

– Og naturligvis må Norge samarbeide med nordsyriske myndigheter for å få kvinnen til Norge og sørge for at hun blir behandlet i tråd med norsk lovgivning.

Naturligvis? I tråd med en lovgivning som Shezadi selv ikke respekterer og som Folkvord vet ikke vil kunne prøve hennes sak på en fyldestgjørende måte.

Integrert

Den salafistiske retningen Shezadi representerte ble betraktet med en viss fascinasjon av kultureliten. Shezadi reiste rundt på skoler i regi av Foreningen Les! for å fortelle om sin islamistiske reise. Det var som å drive reklame for radikaliseriing.

Har vi sett noe oppgjør med denne eksotifiseringen av jihad?

Slik ML var hipt og kul, var salafisme det. Fortsatt behandles IS på en tabloid måte: De er blitt enigmatiske, gåtefulle, mystiske med sin bestialitet. Omtrent som nazisme. Men noen dypere forståelse lever ikke mediene.

Mediene og venstresiden underslår at IS er en levende, aktuell trussel. Å bruke humanitet som påskudd for å overtale norske myndigheter til å ta en jihad-enke hjem, er et bevis på at solidariteten med revolusjonen fortsatt veier tyngst.

Aftenpostens Tor Arne Andreassen har også vært i Nord-Syria, men ikke fått møte Shezadi. Ennå.

Norske Aisha Shezadi skrøt av livet i IS-staten – nå kan hun bli returnert til Norge

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.