Kommentar

Ordet martyr betyr vitne, forteller Nana Hauge oss i sin søndagspreken på Document.dk. Man kan aldri bli martyr hvis man tar andres liv. Det blir derfor helt feil å kalle islamistiske terrorister for martyrer, slik det har vært vanlig blant palestinere.

Den som tar andres liv kan ikke være martyr. Det et kristent begrep. Sikkert ukjent for mange av oss.

Ordet martyr betyder vidne. Det er et græsk ord, der bruges om den, der med sit blod vidner om Kristus, det vil sige sætter sit liv til for kristendommens sandheds skyld. Ordet bruges første gang i det oldkirkelige skrift Polykarps martyriumfra det 2. århundrede. Skriftet beskriver de forfølgelser og trængsler Polykarp udsættes for, fordi han holder fast ved sin kristne tro. 

I dag søndag 13 mai har selvmordsbombere angrepet tre kirker i Indonesia. Minst ni er drept og et 40-tall såret. Kan man kalle dem martyrer? Ja, for det var troen som gjorde dem til ofre. Ved å gå i kirke risikerte de livet.

Slik er det i land der islamismen er en aktiv kraft. Den er anti-kristen.

Vi hører om angrepene på kristne i den muslimske verden, men vender oss bort. Det gjelder både myndigheter og legfolk.

Størst ansvar har selvsagt myndighetene som kun pliktskyldigst fordømmer. Det er tomme ord. Hvis Norge hadde vært en kristen nasjon ville vi prioritert å ta imot kristne. I stedet er det kristne som får problemer i mottakene i Vest-Europa, det vet vi fra både Norge, Danmark og Tyskland.

Men mangelen på solidaritet og det bortvendte blikket har også en dypere årsak: Hvis vi skulle «gått inn i» situasjonen og tatt på oss de kristnes skjebne, ville det oppstått en identifikasjon som ville krevet handling.

Vi ville måttet erkjenne at det å leve med disse angrepene er en utålelig situasjon. Selvfølgelig kan mye gjøres, fra humanitære assistanse, til asyl i Vest, til politisk og økonomisk press på landene hvor overgrepene skjer.

Men vi fortsetter å late som ingenting, samtidig som vi fortsetter å motta titusener av muslimer. Tyskland mottar 10.000 om måneden. Alle vet at det har enorme konsekvenser, men synes å være paralysert.

Innerst inne vet vestlige borgere at det som skjedde i Indonesia i dag en dag også vil skje her. Det er bare snakk om gradsforskjeller.

Tsjetsjeneren som gikk løs på intetanende, tilfeldige mennesker i hjertet av Paris fredag kveld, kunne like gjerne gått inn i en kirke.

Vi orker ikke identifikasjonen med ofrene der ute og lukker øynene for sammenhengen. Selv når jihad slår til i våre egne byer.

Hva er svaret? Det ligger implisitt: Å se farene i øynene. Den som vender seg bort vil demoralisere seg selv og sitt eget miljø. Angsten spiser sjelen.

Samtidig peker opprinnelsen til ordet martyr mot at troen kan gi en styrke som er sterkere enn døden.

Det er det egentlige budskapet.

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-